Logo med hender og teksten PALS

Om Sjøskogen skole

Dette skoleåret har vi 238 elever fordelt på 7. klasser.

Sjøskogen skole er en Pals-skole og en Dembra-skole, der vi jobber systematisk med å skape et inkluderende skolemiljø for alle elever og ansatte. 

På Sjøskogen skole medvirker elevene positiv ved å delta i trivselslederprogrammet, og vi har et aktivt elevråd. SFO og skole samarbeider tett på ulike felles arenaer. Det er også et tett og godt samarbeid med skolens foresatte og FAU.

Skoleregler ved Sjøskogen skole.pdf

Tiltaksplan for skolemiljø ved Sjøskogen skole 2024-2025.pdf

Sjøskogen skole er en digital skole. Alle elever ved alle trinn har tilgang til eget læringsbrett (Ipad).

Hvis du lurer på hvordan de ansatte på Sjøskogen jobber, kan du lese rutinebeskrivelsen Sånn gjør vi det på Sjøskogen skole.

Ansatte - kontaktinformasjon

Ansatte ved Sjøskogen skole 2022-2023
FornavnEtternavnTittelE-post, alle adresser slutter på as.kommune.no
eks.: kontakt.lærer@as.kommune.no
Cathrine Von PoratRektorCathrine.von.porat@
 Carina Yvonne CarlsenAss.rektorCarinayvonne.carlsen@
 Mustafa  KroopSFO - LederMustafa.kroop@
 Kristin Eidem SkolekonsulentKristin.eidem@
AidaAarumLærerAida.aarum@
Anne JørgensenWilvang LærerAnne.jorgensen.wilvang@
Anne TheaHelgesenLærerAnnethea.helgesen@
Hege TelleEllingsenLærerhegeTelle.frantsen@
HegeTangenLærerHege.tangen@
Torbjørn SyversenLærerTorbjørn.syversen@
JeanetteAntonsenLærerJeanette.antonsen@
Millie FriiseGustavsenLærerMillie.Friise.Gustavsen@
Lise SolbakkenJørgensenLærer Lise.solbakken.jorgensen@
Ine BenedickteKnudsenLærerIneBenedickte.Knudsen@
Ida Helene SalinLieLærerIdahelenesalin.lie@
Katheryne AnetteSyversenLærerKatheryne.Anette.Syversen@
Malin KarusbakkenAamodtLærerMalin.Karusbakken.Aamodt@
TormodHeggenLærerTormod.heggen@
    
Torhild Manger GilboeLærerTorhild.Manger.Gilboe@
Sara HelenaJensenLærerSara.jensen@
Sofie SkatlandLærer Sofie.Skatland@
    
JeanetteMarkussenSpesialpedagogJeanette.markussen@
NinaTrosterudBarneveilederNina.trosterud@
TheaRingBarneveilederThea.kopperstad-ring@
Anita HarstadNystøylBarneveilederAnitaharstad.nystoyl@
MalinKongslieBarneveilederMalin.kongslie@
Mohammed MazenAltinawiBarneveilederMohammed.mazen.altinawi@
SimenLienBarneveilederSimen.lien@
    
AntonioJuarezBarneveilederAntonio.juarez@
Trine Koldsø BrodersenHelsesykepleierTrine.koldso.brodersen@

Dysleksivennlig skole

Hva betyr det å være en dysleksivennlig skole? 

Sjøskogen skole er sertifisert som en dysleksivennlig skole. Det vil si at skolen skal ivareta rettighetene til elever med dysleksi, utviklingsmessig dyskalkuli og utviklingsmessige språkforstyrrelse. Vi har utarbeidet systemer for å kartlegge og følge opp alle elever med vansker, og har fokus på kompetanseheving blant ansatte. En dysleksivennlig skole arbeider for å ha et inkluderende og aksepterende læringsmiljø, og vi fokuserer på de mulighetene IKT gir skolehverdagen.   

Hva er dysleksi? 

  • En spesifikk lærevanske som gjør det utfordrende å tilegne seg funksjonelle lese- og skriveferdigheter. 
  • Ordet dysleksi kommer fra “DYS” og “LEKSIA”, som betyr “vansker med ord”. 
  • Det er ca. 5-7 % av befolkningen som har dysleksi. 
  • Medfødt og vedvarende og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplæring. 
  • Dysleksi er arvelig. Det er 38 til 50 % sjanse for at barnet får dysleksi hvis en av foreldrene har det. 

Elever med dysleksi har ofte vansker med: 

  • Avkoding av ord (fenomener) og staving (grafemene). 
  • Å lytte ut lyder i ord, automatisere bokstav-lydkombinasjon og med å stave ord korrekt. 
  • Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. 
  • Vansker med å rime. 
  • Lesehastighet, lesing preget av gjetting og feillesing. 
  • Leseforståelse og leseflyt. 
  • Redusert språklig korttidsminne. 
  • Vedvarende vansker med rettskriving. 
  • Enkelt og lite variert språk i friskriving. 

 Hva er utviklingsmessige språkforstyrrelser? 

  • Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD), tidligere kalt spesifikke språkvansker, er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne strever med sitt eget språk uten at man kjenner grunnen til dette. 
  • Dette kan være vansker med ordforrådet, grammatikk, sosial bruk av språk eller oppfattelse og uttale av språklyder. 
  • Medfødt og livsvarig. 
  • Det er ca 5 % av befolkningen som har DLD. 
  • Arvelig. 50 til 70 % har minst en i familien med de samme vanskene. 
  • De med DLD har ofte dårlig ordforråd og trenger mye hjelp til å forstå begreper. 

Klippet nedenfor viser hvordan språkforstyrrelse kan opptre og kjennetegn.  

 Hva er utviklingsmessig dyskalkuli: 

  • Utviklingsmessig dyskalkuli (tidligere kalt dyskalkuli) kan ha svært ulike årsaker og gi forskjellige utfordringer fra individ til individ.
  • Vansker i matematikk som ikke skyldes dårlig evner eller opplæring.
  • Medfødt og livsvarig. 
  • Det er ca 5% av befolkningen som har utviklingsmessig dyskalkuli. 
  • Dyskalkuli kommer fra «DYS» + «CALCULIA» som betyr vansker med å regne. 
  • En kognitiv vanske som gjør det utfordrende å tilegne seg og å bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. 

Kjennetegn på utviklingsmessig dyskalkuli: 

  • Utfordringer med grunnleggende matematikk (pluss, minus, gange og dele). 
  • Vansker med å forstå matematiske ord og begreper. 
  • Forstå komplekse tabeller som krever utregning/videre bearbeidelse. 
  • Vite hvilken fremgangsmåte som skal brukes når de skal løse en oppgave. Glemmer også ofte dette fra gang til gang.
  • Regne ut små summer, og stoler på at de får riktig beløp igjen når de handler.
  • Automatisere (teller på fingrene selv på helt enkle oppgaver). 
  • Har også ofte dårlig hukommelse for og blander tall. 
  • Systematiske misforståelser eller hull i forståelsen. 
  • Typisk å stagnere i matteutviklingen på 3. og 4. trinn. Språkutviklingen har som regel vært normal. 

  Utredningsfasen: 

Når eleven starter på Sjøskogen skole, blir foresatte invitert til en oppstartsamtale kort tid etter skolestart. Her blir det blant annet spurt om forekomst av dysleksi, utviklingsmessige språkforstyrrelse eller utviklingsmessig dyskalkuli i familien. 

Dysleksi: 

Sjøskogen skole og Ås kommune har en kartleggingsplan i lesing. Elever med sen eller manglende lese- og skriveutvikling, meldes av kontaktlærer til ledelsen og spesialpedagog. I samarbeid utvikles det tiltak som skal iverksettes, for eksempel lesekurs. Ved fortsatt manglende leseutvikling drøftes eleven i ressursteam og utvidet kartlegging vurderes. Kontaktlærer formidler dette videre til foresatte. Eleven retestes etter endt tiltaksperiode, og dersom eleven fremdeles har manglende leseutvikling, henvises eleven til PPS. PPS setter ikke dysleksi diagnosen før 3. trinn, fordi den grunnleggende lese- og skriveopplæringen må være godt i gang.  

Opplæringsloven § 1 – 3 gir alle elever rett til tilpasset undervisning. For elever med dysleksi forutsetter dette kompenserende hjelpemidler, som skolelydbøker, bruk av lese- og skrivestøttende programmer (Lingdys), diktafon og skanning av tekst. 

Utviklingsmessig språkforstyrrelse: 

Utredningsprosessen krever samarbeid mellom flere instanser, særlig foresatte, skolen og PPS. Er kontaktlærer bekymret tas dette opp i skolens interne ressursteam, på bakgrunn av observasjoner på elevens språklige områder. I ressursteam drøftes det om eleven skal henvises til PPS. PPS gjennomfører kartlegginger og observasjoner, men det er spesialisthelsetjenesten som utreder og diagnostiserer.  Imidlertid har ikke alltid spesialisthelsetjenesten ressurser, og ofte er det PPS som sier noe om at symptombilde/utfordringene eleven viser forklares best ut fra en DLD. 

Utviklingsmessig dyskalkuli: 

Ås kommune har utviklet en kartleggingsplan i matematikk, og elevene kartlegges to ganger i året. Når kontaktlærer oppdager at eleven(e) skårer under kritisk grense, kontaktes foresatte og ledelsen/ressursteam. I ressursteam diskuteres tiltak, observasjoner og individuelle kartlegginger. Skolen må kartlegge elevens forforståelse og ferdigheter både i matematikk og på andre områder som kan påvirke mestring i matematikk. Dette kan være områder som språkforståelse og lesing. Effekten av tiltakene evalueres og eventuelt beskrives i en henvisning.  

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer om hvem som utreder og diagnostiserer utviklingsmessig dyskalkuli. I Ås kommune er det PPS.

Tilrettelegging på skolen: 

Læringsmiljøet i klassen er viktig for å ivareta den enkelte elevs læreforutsetninger og sikre best mulig læringsutbytte. Det arbeides med holdninger på alle trinn med åpenhet rundt det å ha dysleksi. Det er viktig at det tilrettelegges for bruk av kompenserende hjelpemidler i møte med all tekst. Eleven skal få mulighet for å bruke digitale lærebøker eller lydbøker og skanning av tekst. Skolen vil tilby opplæring og oppfølging i bruk av kompenserende hjelpemidler.  

Dette gjelder også i forhold til utviklingsmessige språkforstyrrelse, utviklingsmessig dyskalkuli og andre utfordringer og diagnoser. Åpenhet og trygghet er viktig.