Arbeidsoppgaver

Barnehager og skoler

I henhold til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal alle fysiske omgivelser hvor en virksomhet driver barnehage, dagmamma, skole eller skolefritidsordning m.m. være godkjent av myndighet for miljørettet helsevern før oppstart.

For å gjøre søknadsprosessen enklere og mer forutsigbar for søker, er søknadsprosessen delt i to trinn, med tilhørende søknadsskjemaer:

Trinn 1: Planleggingsfasen

Trinn 2: Ferdige lokaler

Kommunen gjennomfører også tilsyn etter samme regelverk.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet er bare tillatt utført i lokaler som er godkjente av kommunen i henhold til forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. § 5:

Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og være godkjent av kommunen før de tas i bruk. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale.

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.
Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing). Dette inkluderer også frisører og andre som bare tilbyr hulltaking i ørene.

Søknadsplikten omfatter også virksomheter som utfører permanent make-up, mikroblading, mikroneedling og injeksjoner med fillere, Botox osv.

Søknadsplikten gjelder både ved etablering, utvidelse, eierskifte, større ominnredninger og andre større endringer av virksomheten. 

Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte, for å forebygge smittsomme sykdommer. Lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter.

For å sikre at kravene i forskriften ivaretas, skal virksomheten etablere et internkontrollsystem. Dette skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.

Søknad sendes ved å fylle ut et eget søknadsskjema. Nødvendig dokumentasjon vedlegges.

Klager fra publikum

I henhold til forskriftens § 8, er det kommunen som er tilsynsmyndighet for søknadspliktige virksomheter. Klager fra publikum på hygieniske forhold ved virksomheten, kan derfor rettes til Ås kommune, ved Miljørettet helsevern.

Miljøfaktorer

Begrepet «miljørettet helsevern» er definert i folkehelseloven § 8-1 første ledd: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.»

Listen over miljøfaktorer som kan ha påvirkning på helsen er lang. Nedenfor finner du informasjon om noen av de vanligste faktorene vi støter på i vårt arbeid.

Ås kommune er i stor utvikling, og kommer i årene fremover til å ha høy byggeaktivitet. I forbindelse med bygg- og anleggsfasen sitter utbygger med et ansvar for den helsemessige belastningen på naboer og andre berørte. Dette kan handle om flere forskjellige miljøfaktorer, som lys, vibrasjon, støv, kjemikalieutslipp til luft, vann og grunn, og trafikkfare. Viktigste faktor er imidlertid ofte støy. Ås kommune jobber derfor med å sammenstille en konkret liste med anbefalinger om hvordan utbyggere skal informere naboer om prognose og fremdrift i prosjektene, særlig med tanke på å redusere de negative helsevirkningene av bygg- og anleggsstøy.

Støy fra eiendom

Ved støyende aktiviteter på egen eiendom er det viktig å ta hensyn til naboer, både for å sikre godt naboskap og for å sikre at ingen får helseplager av aktiviteten. Lyd eller støy i bomiljøområder er ofte ikke av helseskadelig karakter, men kan gi forstyrrelser, oppleves som plagsomt og virke som en ikke-spesifikk stressfaktor både på dag, kveld og natt. I lovverket stilles det krav til forhold som kan ha påvirkning på menneskers helse, blant annet støy: 

• I lov om helligdager og helligdagsfred stilles det krav til at “på helligdag fra kl.00 til kl. 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16 skal det være helligdagsfred som intet noe sted må forstyrre med utilbørlig larm”. 

• I forskrift om miljørettet helsevern stilles det krav til virksomheter og eiendommer at det ved etablering og bruk av støykilder skal tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. 

Ved brudd på helligdagsfreden og/eller støy på nattestid skal innbyggere henvende seg til politiet. 

Hvis du bedriver aktiviteter som støyer er det viktig å ta forholdsregler og utføre beskyttelsestiltak for å forebygge, hindre eller motvirke negativ påvirkning på helsen. 

Tenk på når du støyer, hvor lenge støyen varer, hvor plagsom støyen er, og hvor nærme naboene dine er støyen. Hvis du ser at støyen kan føre til forstyrrelser og oppleves som plagsom for naboene dine, kan det hjelpe å informere naboer om støyen i forkant. 

 Vi anbefaler derfor å varsle naboer og si ifra om: 

  • Kilde til støyen 
  • Hvor lenge den støyende aktiviteten er tenkt å vare og tidspunkt på dagen. 
  • Du bør ikke støye før klokken 07 (09) på dagtid, og ikke etter kl.23. 
  • Hva som gjøres for å sikre at naboer blir minst mulig plaget av støyen 

 Noen naboer kan ha spesielle behov for ro ulike tidspunkt i løpet av dagen og  kvelden, for eksempel ved: 

  • Turnusarbeid 
  • Hjemmekontor 
  • Små barn 
  • Sykdom 

Dersom ikke informasjon og dialog fører frem, anbefale vi å ta kontakt med Konfliktrådet Øst. Du kan lese mer om konfliktrådet og melde din sak her. I henhold til Lov om folkehelsearbeid § 13 kan kommunen foreta granskning av eiendom eller virksomhet, for å ivareta sine oppgaver. Dersom forholdene viser seg å ha en direkte eller indirekte negativ innvirkning på helsen, eller er i strid med bestemmelsene i kap. 3 i folkehelseloven, kan kommunen pålegge eieren av virksomheten og/eller eiendommen retting av forholdene jf. § 14. 

Skadedyr

Skadedyr er pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer, eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker. Skadedyr kan også forårsake materiell skade. Sykdomsfremkallende mikroorganismer (virus, bakterier, sopp med videre) regnes ikke som skadedyr.

Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via eksempelvis bitt, stikk, kontaktsmitte, eller ved forurensning av matvarer, drikkevann eller badevann. Skadedyr kan også forårsake redusert helse og trivsel på andre måter, inkludert via allergiske reaksjoner.

Skadedyrbekjempelse er regulert av forskrift om skadedyrbekjempelse, og er hjemlet i smittevernloven og folkehelseloven kapittel 3.

Eier og bruker av bygning, innretning eller annet er begge selvstendig ansvarlige for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, eventuelt oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Det må benyttes bekjempelsesmidler og metoder som gir minst mulig skadevirkninger for miljø og helse, samtidig som ønsket virkning oppnås. Både mekaniske innretninger og kjemiske midler kan benyttes, og skal være godkjent til formålet. Enkle bekjempelsesmidler kan kjøpes i dagligvare- eller jernvareforretning, for eksempel muse-/rottefeller, muse-/rottegift eller maurmiddel. Ved større skadedyrproblemer, bør en godkjent skadedyrbekjemper kontaktes.

Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr, hvis forekomsten av skadedyr skulle tilsi dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre tiltak på den ansvarliges regning.

Folkehelseinstituttet (FHI) har god og oppdatert informasjon om skadedyr på sine nettsider.