Slik jobber vi i de kommunale barnehagene i Ås

De kommunale barnehagene i Ås arbeider etter felles pedagogisk plattform og skal være inspirert av den pedagogiske og filosofiske tankemåten fra Reggio Emilia.

Småforskerne i Ås

kan, vil og våger

”… et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini ”

Loris  Malaguzzi

Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. 

I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. 

Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer.

Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. 

Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna.

Kristine Lyby, pedagogisk leder i Søråsteigen barnehage forteller

Sanselige møter med naturmaterialer

“Livet er mer enn det som enkelt kan fanges med ord” - om materialkjennskap og eksperimentering i en Reggio Emilia-inspirertbarnehage.

Tekst og foto: Kristine Lyby, pedagogisk leder, Søråsteigen barnehage

Søråsteigen barnehage er en av seks Reggio Emilia-inspirerte barnehager i Ås kommune. Vi jobber prosjekterende med et undersøkende og nysgjerrig blikk der både barn og personale sammen utvikler ny kunnskap og erfaringer. Å jobbe prosjekterende er for oss noe mer enn bare det å jobbe i prosjekt. Det prosjekterende lever gjennom hele dagen, og på en avdeling der barna som sover på dagtid også får mulighet til å få flere “oppstarter” i løpet av dagen. 

Dette er en fortelling om et prosjekterende arbeid som foregikk i barnehageåret 2022-2023, med en barnegruppe med tretten 1-2 åringer. En fortelling der alt henger sammen med alt, og ingenting kommer av ingenting. Barnehagens felles fokus for det prosjekterende arbeidet var “100 måter å være barn på i et inkluderende fellesskap“, og avdelingens undertittel var “sanselige materielle møter”. 

«Her ser vi at det skjer noe» sier vi ofte når vi ser på bilder av barna – hva betyr egentlig det at “det skjer noe”? Hvordan kan vi vite at det skjer noe og hva som egentlig oppstår i dette møtet mellom barn og materialer? Vi bare føler det. Vi senser en slags energi som oppstår mellom barna eller mellom barn og materialer. Vi ser glimtet i øynene, energien i kroppen, de utforskende hendene, de store smilene og de undersøkende blikkene. De yngste barna utforsker og sanser med kroppen og hele seg. Når vi sier at "her ser vi at det skjer noe" er dette kanskje en slags estetisk kraft som oppstår mellom barnet og materialet eller møtet mellom barn-barn. Det er noe magisk og emosjonelt som oppstår der og da i dette møtet og det er kanskje det vi kan observere gjennom barnas handlinger i møte med materialene. Livet er mer enn det som enkelt kan beskrives med ord (Nyhus og Sandvik,2021). Og gjennom dette året gjorde vi et forsøk på å få et språk for det vi opplevde sammen med barna, som ikke nødvendigvis trengte å være verbalt.

Det fysiske miljøets betydning

Det fysiske miljøet og materialene vi velger å ha tilgjengelig skal være en støttespiller for barnas lek og utforskning. Det skal både være en trygg arena, men også et sted som utfordrer og gir impulser til kreativitet og nysgjerrighet. Gjennom hele året inkluderte vi naturmateiraler i avdelingens fysiske miljø, som ble et bidrag til barnas lek, utforskning og ga muligheter for mange spennende sammenkoblinger. Materialene endret seg og levde i takt med barnas bruk av varmen i rommet, av lyset eller mangel på sådan. Når årstidene endrer seg, endrer også tilgangen og utvalget av naturmaterialer seg. Høsten kom og gikk, og vinteren meldte sin ankomst med is og snø. Med isbelagt uteplass og bitende kulde ble det naturlig nok mye innetid i perioder. Vi tok derfor med oss is og snø inn på ulike måter gjennom vinteren. Appelsiner og krydder som barna hadde hatt på avdelingen hele året i lukteposer og sanseflasker, ble fryst i melkekartonger og baljer med snø kom inn på avdelingen.

Å tilby materialer på mange ulike måter og i flere settinger kan være med på å skape nye koblinger i hjernen som igjen kan sammenkobles med tidligere erfaringer med samme materiale (Carlsen, 2023). På denne måten vil man kunne utvikle kunnskap og materialkjennskap som kan deles med andre. Når vi kjenner kulden fra isen gå fra hendene til kinnene. Når hele kroppen viser at det er kaldt, med ord, lyd og mimikk. Da har man gjort seg noen erfaringer, erfaringer om kulde, erfaringer om is, og erfaringer om hvordan man kan uttrykke en følelse med hele kroppen.

Kryddermaling – en sanselig opplevelse

Noen uker ut i det nye året, der vinteren ikke helt ville slippe taket, det var litt fargeløst og kaldt ute, og det var lite tilgang til nye friske naturmaterialer, følte vi at vi hadde mistet litt fokus på det sanselige i det fysiske miljøet. Da måtte vi i teamet finne ut av hvilke impulser vi ville gi til barna for å få det til å svinge igjen. På et refleksjonsmøte eksperimenterte vi voksne med krydder i møte med vann og olje, og ulike blandingsforhold. Vi så på ulike farger og hvilke smaker og lukter som kunne være passende. Vi brukte noen lukter som barna allerede hadde kjennskap til, som kanel og kardemomme, men også noen nye lukter som gurkemeie, paprika og ingefær.

Vi iscenesatte et bord og ønsket barna velkommen inn til denne maleaktiviteten. Noen av barna var raskt i gang med å undersøke, smake og male med engang, og ble dermed rollemodeller for de som ikke visste helt hva de skulle/kunne gjøre. Atmosfæren i rommet var helt magisk, rolig og barna holdt på i lang tid. Det å få være nær og tilstedeværende voksen i en slik prosess er det vanskelig å sette ord på hva betyr. Men det er som at man kan kjenne på energien, på pulsen og atmosfæren som oppstår i rommet i møtet mellom barn, voksne og materialene, at dette er noe helt spesielt. Lukten som bredte seg i rommet og ble værende, som en huskelapp på hva vi hadde gjort den dagen. Ved henting inviterte vi foreldrene inn til å se hva vi hadde gjort, til å lukte og kjenne på det barna hadde vært med på. 

Dette ble en igangsetter for nye prosesser og nytt mot i det prosjekterende arbeidet sammen med barna. Etter hvert våknet naturen opp fra vinterdvale og tilgangen til nye og friske materialer var tilbake. Vi brukte mye tid på å iscenesette og gjøre klart for nye impulser eller bygge videre på det vi hadde gjort før på dagen mens barna sov. Vi hadde et ønske om å gi barna nye erfaringer med materialer og ulike typer av verktøy. Vi hadde få pensler fremme, men tilgang til andre verktøy som også kan brukes som pensler. Ofte brukte vi tid på å se hvilke typer av verktøy vi kan ta i bruk for å imitere for eksempel løvetann eller syriner istedenfor å gi barna en pensel.

Vannlek der alle sanser settes i spill

Avslutningsvis vil jeg skrive kort om en av de siste impulsene vi hadde før sommerferien, som på mange måter sammenkoblet alt vi hadde opplevd og sanset sammen gjennom hele året. En halv-planlagt aktivitet der den ene ideen bygget på den andre og nesten uten ord, utviklet en vanlig vannlek seg til å bli en estetisk og sanselig opplevelse for flere avdelinger ute i sommervarmen. Vann, 1 liter melk, en bukett med syriner, hele krydder og en bukett med markblomster ble til en lek som varte hele formiddagen og skapte magiske møter mellom de yngste og de eldste i barnehagen.

Litteraturliste:

Carlsen, Kari (2023) Å oppdage verden sammen - Foreldreutvalget for barnehager (foreldreutvalgene.no)

Nyhus, M og Sandvik, N (2021) De yngste barnas tilnærminger til verden i Elle, Ø & Nyhus, M (red) Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0-3 år)

Styrer i Frydenhaug barnehage, Anette Skaslien, forteller.

Vi snakker mye om barns medvirkning i barnehagene. Vi jobber med hvordan vi skal legge til rette for at barn skal få både medvirke og påvirke sin hverdag. Men hvordan kan vi klare å få foreldrene til å medvirke? Rammeplanen krever at vi skal legge til rette for det.

Hva sier rammeplanen?

I de kommunale barnehagene i Ås har vi mange arenaer for foreldresamarbeid, både individuelt og på gruppenivå. 

«Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven § 1 og § 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.» (Rammeplanen 2021, kap. 5, s.20)

Rammeplanen sier også: «Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet.» (Rammeplanen 2021, kap. 5, s.20)

Disse utsagnene fra rammeplanen legger mye av grunnlaget for samarbeidet som skal foregå mellom barnehagen og hjemmet. Samarbeide med foreldre er ett komplekst område som uten tvil utfordrer barnehagene, men er i dag en selvskreven del av barnehagens arbeid. Vi som jobber i barnehagene, skal holde foreldrene informerte og involverte i vår daglige virksomhet.

Vi må ha foreldrene med oss

«Hvorfor må vi det? Hva vet foreldre om hvordan vi jobber i barnehagen?»

Praksis og forskning har vist oss at for å gi barna det beste grunnlaget for læring og utvikling så trenger vi å ha foreldrene med oss.

Det viktigste vi kan gi en forelder er trygghet og visshet om at vi som jobber i barnehagen både ser og setter pris på barnet deres. Og den jobben starter allerede før barnet begynner i barnehagen.

Hva skjer i barnehagen?

Foreldre i dag sjekker ut barnehagene på ulike måter før de bestemmer seg for den barnehagen de vil at barnet deres skal gå i. Så hjemmesiden er viktig. I Ås kommunes kommunale barnehager bruker vi også Instagram for å nå ut med hvordan vi jobber. Og foreldre snakker sammen, også på ulike plattformer. Vi arrangerer besøksdager, har oppstarts samtaler, møter for nye foreldre, sender ut informasjon skriftlig m.m. Alt for å trygge foreldrene, og dermed skape gode forutsetninger for trygge barn.

De daglige møtene i garderoben ved henting og levering er en viktig arena for å skape tillitsfulle relasjoner mellom ansatte, barn og foreldre. Hvordan vi tar imot barnet når de kommer legger grunnlaget for hvordan barnet, og foreldrene, har det resten av dagen. Når barnet hentes så kan foreldrene snakke med ansatte og få informasjon om dagen og hvordan barnet har hatt det. 

Når jeg snakker med foreldre i barnehagen om hva som er viktig for dem, så setter de ord på at det å få vite noe om hva barnet har gjort og hvordan det har hatt det, betyr mer enn bare å få servert «det har gått bra i dag». Foreldre ønsker å få vite noe om innholdet i dagen, hvem barnet har lekt med, hva det har lekt, og det gjør dem også bedre rustet til å møte barns tanker og spørsmål når de kommer hjem.

Årsplan, samarbeidsutvalg, refleksjonsbrev

Vi har også ett ansvar for å sørge for at foreldre får innflytelse over barnehagens innhold, og kan være med og påvirke. Det er tydelig beskrevet i Rammeplanen. Det å engasjere foreldre i barnehagens arbeid er viktig for å skape forståelse for de valgene som barnehagen må gjøre. Det gjør vi blant via årsplanen som barnehagens samarbeidsutvalg alltid skal godkjenne. Samarbeidsutvalget består blant annet av representanter for foreldregruppen. Vi bruker refleksjonsbrev, dokumentasjon som henges opp på avdeling og utviklingssamtaler som noen eksempler på hvordan vi synliggjør arbeidet vårt.

Barnehagen har ett samfunnsmandat å forholde seg til, og det må også foreldrene være klar over, men jo mer vi kan informere, forklare og lytte, jo mer forståelse får vi for den jobben vi må gjøre. Den som sitter inne med informasjonen har mer makt enn den som ingenting vet.

Vi ønsker å lytte til deg som foresatt

For foreldrene betyr det å bli lyttet til at det de sier blir betraktet og verdsatt som noe betydningsfullt. Vi lytter til foreldre på flere arenaer, foreldremøter, samarbeidsmøter, foreldresamtaler, dialog ved levering og henting, ansvarsgruppemøter osv.

Foreldre ønsker tydelig og direkte informasjon, og fremfor alt tidlig informasjon. Det krever at vi som jobber i barnehagen tar oss tid til å snakke med foreldre, men det krever også at foreldrene gjør det samme. 

Det kommer også mange signaler fra foreldre om at de ønsker flere møteplasser i barnehagen. Det er ønske om å kunne treffe andre foreldre, både for å kunne snakke sammen om det å være foreldre, men også for å skape vennskapsrelasjoner for barna utenfor barnehagen, så de kommunale barnehagene i Ås har flere arrangementer for å imøtekomme disse behovene.

Som det har blitt sagt så mange ganger før, foreldre er eksperter på egne barn, og den ekspertisen trenger vi når vi skal til rette legge for det enkelte barnet og gruppen.