Handlingsprogram 2024-2027 - Spørsmål og svar

I budsjettet står det under «hjemmeboende/sykehjem/boliger»: Ås kommune har lokaler til sykehjemsplasser til disposisjon. I nevnte periode vil det være behov for å øke antall plasser. 

Det ligger ikke inne driftsmidler til denne økningen i planperioden. Hvor mye vil det koste årlig i planperioden å øke antall plasser i takt med behovet for sykehjemsplasser?

Ved åpning av 10 nye plasser i 2025 er det estimert en kostnad på kr 10,5 millioner og ved ytterligere økning i 2027 med 20 plasser blir dette økte kostnader med kr  19 millioner. 

Det er ikke hensiktsmessig å øke årlig - det bør minimum være 10 plasser som åpner samtidig ellers vil det bli uforholdsmessig kostbart.

Regjeringen foreslår å innføre en rentekompensasjonsordning for investeringer i lokaler og større utstyr som bidrar til en mer praktisk og variert skole. Ordningen vil få en investeringsramme på totalt 8 milliarder til kommunene, hvor én milliard kroner skal fases inn hvert år i åtte år. Med ordningen vil staten betale for kommunenes renteutgifter knyttet til investeringer.  

Er det kommunedirektørens vurdering at en utvidelse av Sjøskogen skole kan falle inn under ordningen?

I følge regjeringen gis rentekompensasjon for varige investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert skole, og inkluderer utvidelse, ombygg og rehabilitering av eksisterende areal, nye tilbygg, samt utstyr som krever større investeringer. 

Etter kommunedirektørens vurdering vil sannsynligvis et prosjekt på Sjøksogen kunne planlegges slik at det imøtekommer kravene i retningsinjene, men det er usikkerhet rundt hvor fort rammen blir tømt og hvilke spesifikke krav ordningen har. 

Dagens innbyggertorg i kjelleren på rådhuset har svært liten plass både som møteplass og aktivitetsplass for innbyggerne og frivilligheten. Det er derfor behov for større og mer egnede lokaler for innbyggertorget. Rådhuset har også behov for flere kontorplasser for kommunens administrasjon i forbindelse med arealeffektivisering ved reduksjon av leide kontorplasser. Videre kan det være en mulighet å samlokalisere bibliotek og innbyggertorg hvis man på den måten kan oppnå synergier. 

Da forprosjekt for å etablere et innbyggertorg var ferdig, var konklusjonen at det skulle etableres en pilot i underetasjen på rådhuset, da dette var det beste tilgjengelig lokale på det tidspunktet. 

Alternativ plassering i kulturhuset skulle vurderes etter hvert. En forprosjektgruppe så i 2022 på muligheten til ny inngang på kulturhuset og med dette ha et hus som rommer både kulturtilbud, kino, innbyggertorg og bibliotek. Dette arbeidet ble ikke ferdigstilt, men vil tas med inn i en grundig utredning i form av et mulighetsstudie for kulturhuset. 

Satsene er beregnet jf. forskriften og beregningen er gjennomgått av PBL. Driftstilskuddet er knyttet til ordinære driftsutgifter. De private barnehagene skal ikke stilles dårligere økonomisk enn de kommunale barnehagene, men heller ikke bedre. Satsene går ned i 2024 blant annet pga nedgang i pensjonspåslaget, og at de kommunale barnehagene var mye mer effektive i 2022 enn i 2021. 

Barnehagene var altså mer ineffektive i 2021 enn både i 2020 og 2022, og driftstilskuddet for 2023 gikk betydelig opp som følge av ressursbruken i 2021, som igjen hadde en oppgang i 2020. Kommunen er nå tilbake til et mer ressurseffektivt nivå, altså er nivået mer tilsvarende tilskuddsatsene for 2022. 

Barnehagebarnas alder og antall ansatte påvirker også ressursbruken. I 2021 åpnet blant annet Tunveien for mange flere småbarn, mens i 2022 utjevnet forholdet seg mellom små og store i barnehagene seg mer.

Ås kommune holder ikke nivået på de nasjonale satsene, da kommunen drifter de kommunale barnehagene mer effektivt enn hva de nasjonale satsene tilsier. Barnehageloven fastslår at kommunene skal forvalte sin myndighet etter loven basert på likebehandling av kommunale og private barnehager. 

Driftstilskuddet til de private barnehagene skal tilsvare kommunens egne kostnader til drift av tilsvarende barnehager.

Det trengs mer enn 6 måneder å klargjøre ny tomt, flytte og tilpasse modulene. Et postivt tidsanslag på et slikt prosjekt er 1 år. Leieavtalene i Moerveien 10 og 12 kan dermed tidligst avsluttes fra og med i 2025. 

Budsjettmidler for leie av Moerveien 10 og 12 ligger ikke inne i budsjett fra 2024. Leieavtalen i Moerveien 10 er forlenget frem til august 2025 med 6 måneders oppsigelse. Utleier har gitt signaler om muligheter for lengre leie enn dette. Barnevern, læringssenter, samtaletjeneste og prosjekt er i Moerveien 10. 

Læringssenteret har i tillegg ca 1000 kvm i Moerveien 12. Denne leieavtalen utløper i juni 2024 og her er det gitt signaler fra utleier om at den med stor sannsynlighet kan forlenges frem til sommer 2025. 

Budsjettmidlene ligger sentralt, bortsett fra i Ressursbarnehagene som har tildelt en egen ressurspakke j.f Kommunestyretsvedtak   16.06.21. Budsjettmidlene sentralt tilsvarer 5,8 millioner i lønn og sosiale utgifter til spesialpedagoger og 3,3 millioner avsatt til bidrag/overføringer til barnehagene. 

Midlene skal dekke alle vedtak innenfor spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging i både kommunale og private barnehager. Midlene går med et merforbruk hvert år som prøves løses innenfor ordinær drift i de kommunale barnehagene.

Der det står x i kolonnen Gjennomføring/kostnad betyr det at tiltaket gjennomføres som del av den ordinære driften/saksbehandlingen i det aktuelle året. Det betyr at det brukes ressurser i form av arbeidstid på gjennomføring av tiltaket. 

Summen av tiltak i klimabudsjettet er omfattende. Kommer det andre bestillinger eller behov må det gjøres nye prioriteringer.

Det er ikke fult mulig å estimere hvor mye vintervedlikeholdet vil koste årlig. Det er været som bestemmer hvor mange utrykninger mannskapene har.  Utregningen må ses på som et ca. anslag. 

I tillegg har prisene på innsatsmidler til brøytingen økt betydelig de siste 3 år. Dette gjelder blant annet salt, strøsand, slitestål og dieselutgifter. Avtalen med eksterne leverandører ble indeksregulert med 16,7% i 2022 og det ligger pr i dag an til en økning på 10% i 2023.  

For å senke kravet til 5 cm anslår kommunedirektøren en økning på minimum ca 30%. Behovet ved dagens drift ligger på ca 3.6 mill i 2023. Om vi legger til grunn 30% økning for å gå til 5 cm vil dette medføre en total kostnad på 4,7 mill. Kommunedirektørens forslag til ramme i 2024 på vinterdrift er ca 3.0 mill.
 

Det er tre 100% stillinger (kulturhusleder, kulturkoordinator, kinosjef) og to 7% stillinger  (kinoverter). Til sammen 3,14 årsverk. 
 

Når innbyggere melder inn feil via våre hjemmesider kommer dette rett inn i vårt drifstsystem. Her vil de som planlegger arbeidsdagen sette opp prioriteringer på hva hva som skal utføres først.

Flere av oppgavene som kommer inn via Meld en feil er oppgaver som må gjennomføres i sesong (asfaltlapping og beskjæring etc) og dermed vil det ta noe tid før oppgaven blir utført. Andre oppgaver som feks feil på veilys varsles videre til vår entreprenør fortløpende. 

Akutt henvendelser som medfører fare følges opp snarlig. Grunnet mange innkommende saker er det utfordrende å svare ut alle henvendelser til rett tid. Kommunalteknikk jobber kontinuerlig med å forbedre dette arbeidet innenfor gitte rammer og ressursser.

Administrasjonens arbeidstid følger av lokal forhandlet avtale mellom partene. Denne ble inngått før hovedtariffavtalens nåværende bestemmelse om arbeidstid. 

Kommunens avtale om arbeidstid for kontoradministrasjonen har vært den samme i lang tid, og minst siden tidlig 80-tallet. Når hovedavtalen fikk inn bestemmelse om arbeidstid på 37,5 timer pr. uke ble det lagt inn en sikrings bestemmelse for administrasjonen i Hovedavtalen, se pkt. 4.2.1. som sier «Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av punkt 4.2). 

Kontoradministrasjonen i Ås kommune har derfor beholdt 38 timers arbeidstid pr. uke. 

Ås kommunale fastlegekontor har pr i dag gode stabile inntekter, men har til nå ikke gått med overskudd. Dette er det flere grunner til, bl.a tar dette kontoret i mot de pasientene andre legekontor av ulike grunner ikke ønsker å ta i mot f.eks. på grunn av atferd. De tar også i mot flyktninger som de andre legekontorene ikke har kapasitet til å ta i mot. 

Vi har inntekter fra egenandeler og Helfo-refusjoner, i tillegg får vi tilskudd til ALIS og LIS1 (turnusleger) og basistilskudd. De siste rene har kontoret hatt ekstra utgifter knyttet til IKT, det er investert i nytt journalsystem som nå har skapt stabilitet og bidrar til effektivitet i tjenestene. Covid-19 gav redusert inntekt pga færre konsultasjoner. 

Vi har over en periode hatt redusert legebemanning. Dette har i dag stabilisert seg og gir i dag en stabil inntekt i motsetning til tidligere. Det koster kommunen ca 1,5 mill å drifte Ås kommunale fastlegekontor.

Ås kommune solgte seg ut av fasterenter i Husbanken og fikk en gevinst på dette på 16 mill kr som ble inntektsført  2022. 

I 2023 har kommunen igjen tegnet fastrenter i Husbanken da det kom et ny mulighet til å tegne fastrenter til gunstig rente sett i forhold til markedsrenten i juni 2023.  Denne rentebindingen har også positiv verdi så langt. 

Digitaliseringsprosjektet er investeringsmidler satt av til å fremme arbeidet med digitalisering i Ås kommune. 

For 2024 vil arbeide med å fullføre arbeidet med skysetting av sak og arkivsystemet, herunder skysetting av historisk arkiv og byggesaksarkiv. Dette skal legge til rette for effektiv og digital  saksbehandling og  innsynsbehandling.

Det er satt av investeringsmidler til å etablere ladeinfrastruktur som følge av at kommunens tjenestebiler gradvis skiftes over til elbiler. 

Det er også krav om lademulighet ved offentlig tilgjengelige parkeringsplasser ref Parkeringsforskriften §35. 

Kommunen etablerer ikke hurtiglading i dag, men det man vil karakterisere som normallading

I forbindelse med et pilotprosjekt i 2020, hvor Innbyggertorget ble etablert i kjelleren på rådhuset, ble det også foreslått å vurdere en løsning der innbyggertorget kunne flyttes til Kulturhuset på sikt. 

I 2022 nedsatte man en prosjektgruppe for å utforske mulighetene for Kulturhuset og dets mulige innhold. Dette arbeidet ble ikke ferdigstilt, men vil tas med inn i en grundig utredning i form av et mulighetsstudie for kulturhuset. 

Før dette arbeidet er ferdigstilt kan vi ikke konkludere med om det er hensiktsmessig med samlokalisering eller hvordan kulturhuset kan brukes på best mulig måte. En grundig utredning forventes å presentere ulike alternative løsninger og kostnadsberegninger av disse.

Kommunalteknikk har utarbeidet en langsiktig investeringsplan. Planen legger til grunn at maskinenene har en varigehet/levetid på 10 år. 

I 2024 planlegges det å skifte til flere robotklippere og noen lette arbeidsbiler skal byttes inn til elektriske biler. Både robotklipper og elektriske biler medfører at kommunen kan søke om klimamidler fra Miljødirektoratet for å delfinansiere fornyelsen. Neste fornying av større maskiner vil være ny feiebil i 2026. 

Årsaken til at IKT-området er underbudsjettert svares ut under spm fra Høyre (H7). Oppsummert er det altså blant annet økt krav til sikkerhet. Når det gjelder om vedtaket knyttet til datautstyr for folkevalgte er det siste vedtaket fra behandling av Forskrift om folkevalgtes godtgjøring og økonomiske rettigheter, Ås kommune, Akershus §15 Datautstyr 
 

Kommunen dekker enten bruk av de folkevalgtes private utstyr, eller stiller til disposisjon nødvendig utstyr. Dette gjelder medlemmer i Kommunestyre, Hovedutvalg, Partssammensatt utvalg og Kontrollutvalg. For medlemmer i rådene gjør kommunestyret nærmere vedtak.

Studentene får et engangstilskudd  på 4000 kr + 1000 kr i billetter til kulturhuset. ved å melde flytting til Ås kommune, til sammen 5000 kr per student. 

I 2023 var det ca.  500 studenter som fikk støtte. Det utgjør da en støtte på 2 5 000 000 kr.  I økonomisk analyse for Bergen kommune er det anslått en inntekt på 16 666 kr per student år 1 og deretter 1 677 kr påfølgende år. Netto nåverdi er da positiv da utbetalt støtte er lavere en forventet kt inntekt. 
 

I tillegg kommer eventuell skatteinntekt fra studenter og veksttilskudd.  Det er usikkert hvor mye studenter betaler i skatt, men vi vet at mange har ekstrajobber.  I tillegg vil studenter som  er ferdig med studiet og gått over til jobb som oftest skatte første året til Ås kommune dersom de under studiet meldte flytting til Ås. 

Ås kommune vil få veksttilskudd fra og med i 2024. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent eller mer. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 67 331 kroner per nye innbygger ut over vekstgrensen. 

Netto effekten av nye studenter som melder flytting og studenter som flytter ut av kommunen vil avgjøre hvor mye studentene bidrar til veksttilskuddet. Hvis dette f. eks er 100 studenter bidrar dette til 6,7 mill. kr i veksttilskudd.  Dersom vi nå kutter ut studentstøtten vil man måtte påregne en netto utflytting av studenter, da flere studenter melder utflytting  enn de som melder tilflytting. Da vil også kommunen miste veksttilskud.  

I handlingsprogrammet er det budsjettert med veksttilskudd på 923 000 kr i 2024, 12 700 000 kr i 2025 og 4 441 000 kr i 2026.

For reduksjon i makspris vil regjeringen kompensere kommunene for inntektsbortfallet med at rammetilskuddet økes med 1 560 mill. kr for 2024. Økningen er fordelt etter delkostnadsnøkkel for barnehage og inngår dermed som en del av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen. 

I statsbudsjettet 2023 ble det vedtatt gratis barnehageplass for 3. barn i familien, med virkning fra august 2023. For å kompensere kommunens inntektsbortfall for 2023 ble rammetilskuddet økt med 20 mill. kr i 2023, og fordelt etter delkostnadsnøkkel for barnehage og med helårseffekt fra 2024. Med andre ord vil ikke disse ordningene kompenseres 1:1, og nettoeffekten er ikke et nullsumspill.

Nei, dette skyldes at IKOMM har større krav  til IKT sikkerhet enn det vi tidligere har hatt budsjettmidler til å dekke. Kostnadene ville imidlertid kommet uavhengig av om vi hadde fortsatt med egen IKT avdeling eller fortsatt med drift av IKT i Stor follo IKT.  

Dette skyldes at organisasjonen blir stadig mer digitalisert og mer avhengig av IKT systemer. Samtidig øker IKT kriminalitet både i volum og kompleksitet. Kombinasjonen av økt trusselnivå og økt avhengighet av IKT systemer medfører behov for økte midler til IKT sikkerhet. 

Beregning av differansen mellom kostnader til en hjemmeboende innbygger i forhold til en på institusjon, er avhengig av en rekke forhold som bestemmer kostnadsnivået. Faktorer som påvirker kostnadene per plass til sykehjem er blant annet; Pleiefaktor (årsverk per plass), lønnskostnad per årsverk, stordriftsfordeler og smådriftsulemper, nivået på direkte faglige støttetjenester m.v. 
Når det gjelder hjemmetjenesten vil det også være en rekke faktorer som påvirker kostnadene per utførte vedtakstime*; hvor stor andel av tilgjengelige timer som brukes direkte sammen med bruker, hvor mange ganger hjemmetjenesten er innom basen per dag og rapporterer m.m., kjørelogistikk (avstander mellom brukerne i kommunen), lengden på besøkene og antall besøk, lønnskostnad per årsverk. 

Kostra-tall viser at en institusjonsplass i Ås kommune kostet 1,3 mill. kroner i 2022. Dette tallet er lavere enn tidligere år grunnet rapporteringstekniske utfordringer med antall plasser til SSB i 2022. Tallet vil antagelig bli høyere i 2023. Institusjonsplassene i perioden 2019 til 2021 i Ås viser en kostnad på mellom 1,5 til 1,6 mill. kroner.  En bruker av hjemmetjenester som får bistand 35,5 timer i uken gir en tilsvarende kostnad på 738 000 per år. Tallene er vanskelig sammenlignbare da det er svært ulike kostnadselementer som påvirkes av om en innbygger er på institusjon eller er hjemmeboende. Kostnadene bør også ses i sammenheng med kvalitet på tjenestene.

(*Vedtakstimer er de samlede timene en mottaker av hjemmetjenesten har vedtak på i løpet av en gitt periode. Det kan være store forskjeller på vedtatte timer og faktisk utførte timer.

Lønnsveksten er særlig stor i Helse og mestring. Dette skyldes innføring av kalenderplan og budsjettallokering av helligdasgstillegg, 2 nye ESTU-stillinger (dagtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og etterskoletilbud for ungdom), budsjettallokering av pott til FACT-stilling (Flexible Assertive Community Treatment, oppsøkende og helhetlige tjenester til mennesker med psykiske lidelser), og 0,5 årsverk rådgiver helse og mestring (foreslått styrkingstiltak ). 

De øvrige tilleggene, utenom helligdasgstillegg, har økt betydelig. Noen av virksomhetene har i forbindelse med nyansettelser betydelige lønnsglidninger, samt at tidligere vedtattet tilak har blitt effekutert med nyansettelser. Derunder blant annet tilsynsvakt Ås-hallen og ny næringsrådgiver. Omdisponering av midler forekommer også, f.eks. budsjettmidler til kjøp fra andre kommuner disponeres nå til lønnsmidler av nyansatt. 

Hvilke tjenester som er ikke lovpålagte er gjenstand for vurderinger og tolkninger. Det er en rekke lovverk som pålegger kommunen å tilrettelegge for virksomhet og gjennomføre oppgaver uten at vi kan kalle tjenesten lovpålagt. Fjerner man tjenesten vil det få konsekvenser for oppgavene som kan være lovpålagte. 

Disse konsekvensene må vurderes som grunnlag for endringer i tjenestene.  Kommunedirektøren foreslår derfor at disse spørsmålene blir vurdert som del av kommunedirektørens forslag om å foreta en analyse av ressursbruk som identifiserer kommunens effektiviseringspotensial på ulike tjenesteområder, j fr kommunedirektørens innstilling til handlingsprogram og økonomiplan pkt 9.

Kommunen har sentral styring av varme og ventilasjon i de fleste bygg og har kommet langt med innjustering av bruks- og temperaturkurver som gir lavest mulig energiforbruk samtidig som inneklima er ivaretatt. På nye bygg er det i tillegg automatikk på lys. 

Kommunen har lavt strømforbruk på de fleste bygg i forhold til sammenlignbare bygg/kommuner. Automatisk lysstyring har liten effekt på strømforbruket, da den største driveren er ventilasjon og varme som allerede er automatisk styrt. 

Det er vurdert at holdningsskapende arbeid om lysslukking gir bedre besparelse enn automatikk på lys. I budsjett 2023 ble det avsatt midler til å etablere solceller. Effekten av dette er innarbeidet i budsjettet. 

De forebyggende arenaene på ettermiddag og kveldstid for ungdom med rusutfordringer er Helsestasjonen for ungdom og studenter og ungdomshusene Midtgard og Rudolf. Her kan ungdom selv oppsøke fagpersoner for å bli viderehenvist i hjelpesystemter eller få kortvarig hjelp for de problemer de har, også rus. 

For å styrke det forebyggende tilbudet til ungdom som ruser seg kan det være en løsning å ansatte miljøterapeuter som er tilstede i ungdomsmiljøet og opparbeider seg en kunnskap om ungdomsmiljøet, hvem som er i risiko og motivere for endring. 

For å ivareta kontinuitet i tilgjengelighet og kvaliteten på tilbudet, samt og ansattes trygghet, bør det opprettes to stillinger, totaltkostnaden vil være kr 2 millioner.

Med direkte og indirekte integreringstiltak forstår vi all oppfølging kommunen gir fra flyktningene bosettes og i de fem årene kommunen mottar integreringstilskudd for dem.

Dette er et samarbeid på tvers mellom tjenestene i Ås kommune, som. feks. flyktningtjenesten i NAV, læringssenteret, helse, skole og barnehage. Kostnadene ligger implisitt i mange ulike tjenester og tiltak. Et uttrekk fra regnskapet pr. nov. 23 gir en indikasjon på hva som er benyttet til forskjellige integreringstiltak og -tjenester. Summen pr. nå er på kr. 28,8 mill.

Integreringstilskuddet som vi beregner for 2024, ved mottak av 150 flyktninger, anslås til å være 32,7 mill. Ås kommune har, jevnt over de siste årene, hatt god effekt av disse tiltakene da vi f.eks. har hatt høyere overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram enn landsgjennomsnittet.

På kommunens hjemmeside under – eiendomsskatt ligger link til følgende «Søknad om ettergivelse etter § 28 i eiendomsskatteloven». 

I eiendomsskatteseddelen som blir skrevet ut og sendt til innbyggerne i starten av skatteåret ligger det også link som fører dem direkte til eiendomsskattesiden.

For 2024 vil vi skrive i eiendomsskattesedelen at det vil kunne søkes om fritak og/eller ettergivelse av eiendomsskatt og henvise til kommunens hjemmeside for nærmer informason.  

https://www.as.kommune.no/cppage.6353097.html#p635309712

Det vises til politisk sak behandlet 26.10.2022, arkivsak-dok. 21/03366-8: Å etablere Aktivitetskort/fritidskort vil medføre kostnader som det ikke er økonomiske rammer til å dekke uten at det går ut over det øvrige tjenestetilbudet. 

Kostnaden vil variere med hva som er den definerte målgruppen (alder, inntektsnivå), i hvilket omfang man skal få dekket utgifter til fritidsaktiviteter, tekniske løsninger som ivaretar personvern, er innholdsmessig oppdatert mm, samt kontakt med lag og foreninger, fornøyelser og kulturaktiviteter og utgifter til å kjøpe tjenester fra disse. 
 

Kommunen har i 2023 testet ut "fritidskasse", hvor frivillige lag og foreninger og foreldrene selv på enkelt vis kan få dekket barn og ungdommers utgifter til kontingenter, årsavgifter og utstyr i forbindelse med fritidsaktiviteter når familier trenger hjelp til dette.  

Rammen på kr 150 000 ble brukt opp i perioden mai - oktober 2023, flere fikk ikke dekket sin søknad, fordi pengene ble brukt opp. Dette gir et innblikk i behovet som finnes i kommunen pr nå. 

I 2022 utbetalte Ås kr. 30 458 545,- i sosialhjelp ( tall fra statistisk sentralbyrå).  I år har vi utbetalt nesten dette beløpet innen utgangen av september (kr. 29 675 200,-, tall fra fagsystem). 

Tallene inkluderer støtte gitt til flyktninger som bosettes i kommunen.  Sosialhjelputbetalingene i Ås øker, og spesielt husleieprisene har økt mye de siste årene.

Vi opplever nå økt pågang i forhold til for eksempel gjeldsrådgivning og nye søkere om økonomisk stønad. Ås utbetale i gjennomsnitt kr. 12 237,- per mottaker per måned i 2022. Til sammenlikning utbetalte Vestby kr. 11 867 per mottaker, og Frogn 12 292,- per mottaker (tall fra Statistisk Sentralbyrå). 

Det ligger allerede inne bruk av ubundet investeringsfond til finansieirng av investeringer med 20 mill. kr per år.  Det kan også brukes av disposisjonsfond, men det er ikke anbefalt, da det vil føre til at fondet blir for lavt.

 Fondet er en viktig buffer for å møte uforutsette behov og perioder med presset økonomi for kommunen.  I 2023 og 2024 brukes det av disposisjonsfondet for å dekke budsjettert underskudd. 

Etter årsoppgjøret for 2022 var disposisjonsfondet på 283,7 mill. kr, inkludert rentebufferfond. Ventet bruk av fond i 2023, jf. 2. tertial, er på 25 mill. kr.

 I 2024 er det budsjettert med en ytterligere bruk av disposisjonsfond på ca 19 mill. kr, henholdsvis 5 mill. kr fra rentebufferfond og 14 mill. kr knyttet til ekstraordinære pensjonskostnader. 

Ås kommune ligger over på Kostra innen administrasjon og styring  i tabellen under område Politikk, tab og fellestjenester. 

Tabellen er presentert uten å justere for utgiftsbehov. Justeres det for utgiftsbehov vil tabellen vise mindre forskjeller. Da ligger Ås på 5 584 kr per innbygger, landet utenom Oslo på 5675 kr og kostra gruppen på 5045. 

Med endret organisering   fra 1.1.2023 har kommunen få et ledernivå mindre . Da  kan det forventes at kostnadene går noe ned. Dette vil komme frem av kostra tallene for 2023 som kommer våren  2024.

Det har vært en krevende høst med fravær og sykdom. Det har også vært store oppgaver med valg og nye folkevalgte. Det er rekruttert ny medarbeider som begynner 1. desember. 

Det arbeides med å gå gjennom arbeidsoppgavene til sekretariatet for å se om noen oppgaver kan omfordeles. Det arbeides med å lette arbeidsprosesser som også skal frigjøre tid.

Kommunedirektøren ser at befolkningsveksten kan bli lavere enn det som lå til grunn for Barnehagebehovsplanen. Det er derfor foreslått å flytte ferdigstillelse til 2028, men at planlegging opprettholdes med mulighet for ferdigstillelse i 2027 dersom befolkningsveksten tilsier det. 

Kommunedirektøren legger fram ny Barnehagebehovsplan i 2025 og tar da på nytt stilling til tidslinjen for framdrift. 

KOSTRA-tall viser at andel elever med vedtak om spesialunderving for Ås kommune var på 4,7% for skoleåret 2022-23. Dette er et resultat av målrettet arbeid over år i skolene i Ås i samarbeid med Ås PPT.

 Elever med sammensatte og langvarige utfordringer vil alltid ha krav på, og rett til, spesialpedagogisk hjelp, det er dermed ikke denne gruppen elever som har hatt fokus i dette arbeidet. Arbeidet har satt søkelys på å identifisere elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig, med mål om å sette inn tidlig og målrettede tiltak for å avhjelpe vanskene. 

Ved å gi elevene bedre tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt, kan flere elever få et forsvarlig opplæringstilbud, og dermed reduseres behovet for spesialundervisning.  

I Ås-skolen brukes både digitale og analoge læremidler. Det ble innført ny læreplan i 2020, dette medfører behov for nye og oppdaterte læremidler. Samtidig som det ikke finnes et kontrollorgan for å kvalitetsikre læremidlene. 

I Ås-skolen har vi hatt fokus på at vurdering av kvalitet skal gjøres av de som har best kompetanse på dette; lærerne. Hver skole har en plan for innkjøp av analoge læremidler, dette må tas gjennom ordinær ramme og vil derfor måtte strekke seg over tid. 

PPT: Pr. 15.11.2023 er det 13 saker på venteliste, man jobber mot en snarlig oppstart i disse sakene. Pr 15.05.2023 var antall saker på vent 52, så de omorganiseringene som har vært iverksatt har ønsket effekt. 

Psykologen til barn og unge i kommunen er lagt til Barne- og ungdomsteamet (BUT). Forrige psykolog sa opp sin stilling våren 2023, siden da har det ikke vært ansatt psykolog grunnet rekrutteringsutfordringer. 

De øvrige ansatte i BUT ivaretar de fleste henvendelsene og for å imøtegå økningen i antall henvendelser har man dreid driften fra individuelle samtaler til grupper der det er hensiktsmessig. Samtidig erfares det at BUT mangler nødvendig kompetanse til å imøtekomme de henvisningene fra BUP på barn og unge med alvorlig psykiske diagnoser. 

Pr nå står det til enhver tid 8 - 10 barn og ungdom på venteliste.

I 2019 gjennomførte barneverntjenesten store organisatoriske endringer. Man faset ut innleide konsulenter og bygge opp en bemanning som bestod av faste kommunale ansatte, samt etablerte et eget tiltaksteam i barneverntjenesten som bestod av kommune ansatte og faset ut kjøp av barnevernstiltak fra private aktører. Disse organisatoriske grepene gav innsparing på ca 8 millioner kr. 

Samtidig iverksatte man på oppvekstfeltet i kommunen tiltak for å øke kommunes tidlige og tverrfaglige innsats for barn, unge og familier med bl.a samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Dette for å imøtekomme den politiske bestillingen om tidlig og helhetlig innsats, samt for å imøtekomme den varslede Barnevernsreformen. 

Barnevernsreformen trådte i kraft i 2022. Den førte til at barneverntjenesten fikk et økt ansvar for porteføljen av hjelpetiltak til familien og at tiltak barneverntjenesten kjøper fra det statlige barnevernet som beredskapshjem, spesialiserte fosterhjem og institusjonsplasser, ble mer kostbare. I tillegg fikk ansatte i barneverntjenesten et kompetansekrav om mastergrad. 

Barneverntjenesten er en veldrevet virksomhet, som i utgangspunktet har en tilstrekkelig bemanning og som leverer tjenester av høy kvalitet. Dagens rammer tar delvis høyde for det nye kostnadsnivået på tiltak barneverntjenesten kjøper fra det statlige barnevernet. Dagens rammer ivaretar ikke ressursutfordringer knyttet til at deler av ansattgruppa i barneverntjenesten er i gang med deltidsstudier for å oppnå mastergrad, noe som tilsvarer behovet for en vikar (kr. 800 000 pr år) for hver tredje ansatt som er igang med et mastergradsløp. 

Viser også til statusrapporter på feltet.

Hver enkelt skole har oversikt over antall barn som har lav tilstedeværelse på skolen. Det finnes en veileder som beskriver hvordan og hva skole og hjelpetjenestene skal bistå med, denne veileder for bekymringsfult fravær er under revidering. Revideringen skal ferdigstilles i desember 2023. 

Når barn har et lavt nærvær får barnet og familiene tilbud om hjelp. Tiltak settes inn på flere nivå, dette beskrives nærmere i planen. I skolens ressursteam vurderes det om PPT og skolehelsesykepleier skal kobles på. Ved ytterligere uro kan f.eks Barne-og ungdomsteamet og BUP bistå. Å løfte saken til Tverrfaglig ressursteam, hvor foreldre kan møte alle hjelpeinstansene i kommunen kan også være et viktig tiltak.

Ås kommune har de siste årene prioritert å øke alle driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter - i 2024 har alle 100 % tilskudd, disse gjør en viktig jobb for innbyggerne i Ås. 

En av hjemmel er psykomotorisk fysioterapi og her er det svært stor pågang og hun har en ventetid på ca 1 år. De kommunalt ansatte ergoterapeutene til voksne har i dag ca 3 mnd ventetid. De kommunalt ansatte fysioterapeutene har ca 2 ukers ventetid pr.d.d. 

Det kommunale tilbudet til barn og unge består av 315 % fysioterapi og 200 % ergoterapi, som til sammen ivaretar 53 barn med habiliterings- og rehabiliteringsbehov. Det er pr nå lav ventetid for barn og unge på disse tjenestene.

Kommunedirektøren arbeider med skisseprosjekt for nybygg av inntil åtte enheter for unge voksne i Solfallsveien 27b. Skisseprosjektet er antatt ferdig våren 2024, men etterfølgende politisk behandling. Planlagt ferdigstillelse høsten 2026. 

Det har vært gjort en kartlegging av behovet og dette prosjektet imøtekommer behovet i første omgang. Videre jobbes det med tiltak og strategier som er vedtatt i boligpolitisk plan. 

Hvis det menes at leienivået i kommunale boliger er høyere enn det private leiemarkedet, så stemmer ikke dette. Gjengs leie er definert som et gjennomsnitt av husleie som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område. Ved fastsettelse av gjengs leie benyttes en beregningsmodell utarbeidet for kommunen av en utleiemegler, der det bl.a. blir tatt hensyn til beliggenhet, størrelse, standard på boligen, mulige fasiliteter (garasje, p-plass, uteområde, balkong m.m.), og om noe er inkludert i husleien (f.eks. strøm, tv/internett, mv.). 

Husleie i kommunal bolig i Ås er ikke høyere enn privat leiemarked for lignende boliger i samme området. Det er regjeringen som fastsetter nivået på bostøtte. Økte satser  for bostøtte er i statsbudsjettet foreslått videreført i første kvartal 2024. 

Bibliotekets brukere har mangel på studieplasser, både stille (lesesal) og ute i lokalet, og på grupperom med moderne fasiliteter. 

Disse behovene kan være vanskelig forenlige med de behovene innbyggertorget har for samme typen lokaler, siden bibliotekbrukerne ofte benytter alle plasser i hele bibliotekets tilgjengelige tid (7-23 alle dager, hele året). Mangelen på en egnet scene som man slipper å rigge opp og ned mellom hver bruk kunne sannsynligvis vært kombinert med innbyggertorgets behov. 

Biblioteket er også opptatt av at biblioteket som et trygt sted å være både for voksne og barn ikke skal bli berørt av de oftere mer opphetede transaksjonene på innbyggertorget. En forprosjektgruppe så i 2022 på muligheten til ny inngang på kulturhuset og med dette ha et hus som rommer både kulturtilbud, kino, innbyggertorg og bibliotek. Dette arbeidet ble ikke ferdigstilt, men vil tas med inn i en grundig utredning i form av et mulighetsstudie for kulturhuset. 

Ås har lavere driftsutgifter pr km vei enn våre nabokommuner.  Kostragruppe 09 sier ikke noe om geografisk tilhøringhet,  veisystem etc men forholder seg  til kommunens størrelse i antall innbyggere. 

Innenfor 332 samferdsel finner kommunedirektøren  det mest fornuftig å sammenligne seg med nærliggende kommuner med relativt lik utstrekning og veisystem. Kommunens årlige netto driftsutgifter per km vei har i de siste tre år vært ca kr 210 000 mot kr 268 000 i snitt i våre tre nabokommuner. 

Nivået på vedlikeholdet er lavere enn anbefalt nivå (Norsk Komunal Forening) og medfører et økt etterslep og dermend redusert levetid på kommunens veisystem.

Familier med samlet forsørgerinntekt på under kr 450.000 i året får 50% avslag i prisen på ett kulturskoletilbud pr. barn. For å få redusert pris må man søke, og søknaden må dokumenteres med ligningspapirer. 

Per i dag er 15 familier hvorav 23 elever omfattet av denne ordningen. Det er i størst grad aleneforsørgere som faller innenfor rammen og utgjør de 15 familiene. 

Kommunedirektøren har ikke registrert at det er fattet vedtak om handicapvennlig kommune. Kommunedirektøren antar derfor spørsmålet knytter seg til universell utforming og støtte til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Det er ikke øremerkede midler i budsjettet til universell utforming. Tiltak prioriteres innenfor investeringsprosjekter og driftsbudsjett til Virksomhet Eiendom avhengig av omfang på tiltaket. Innenfor husbankens låne- og tilskuddsordninger bevilges midler til å tilpasse private boliger etter søknad. 

Barna bor spredt i hele kommunen. Befolkingstallene som presenteres i barnehagebehovsplanen er utarbeidet av kommunens plan og analysesystem og bygger på bolig og befolkningsstatestikk fra folkeregisteret og statistisk sentralbyrå. 

Befolkningsfremskrivningene er beheftet med usikkerhet. Det er ikke mulig å forutse utbyggingstakst eksakt, ei heller effekten av realiserte boliger med tanke innflyttingsrater.

Befolkningsfremskrivningene revideres årlig og gir kommunen en god pekepinn på hvor fremtidig vekst vil skje, men aldri med helt sikkerhet.

Hovedårsaken er at det i HP 2023-2026  ble vedtatt en innsparing knyttet til administrativ gjennomgang på 5,5 mill. kr i 2023. 

Dette tiltaket ble i sin helhet lagt sentralt på Politikk, stab og fellestjenester. De konkrete stillingene som er spart inn har ligget på andre virksomehtsområder. Altså vil innsparingen føre til reduserte lønnskostnader i de aktuelle virksomhetene og samtidig vil det tidligere vedtatte innsparingstiltaket som ligger på Politikk, stab og fellestjenester nulles ut. 

I tillegg har det vært en høy turover i Politikk, stab og fellestjenester. Med dagens marked har kommunen måtte tilby konkurransedyktig lønn for å rekruttere inn riktig kompetanse.   

Kommunestyret vedtok følgende: 20.09.2023:
Saken sendes tilbake. Det undersøkes om veien er dimensjonert til å tåle dagens bruk. Det vurderes om veien bør oppgraderes til å tåle større belastning, og som potensielt kan utløse bidrag fra brukerne av veien.

Kommunalteknikk legger til grunn følgende vedtak (70/23 i kommunestyret.

Møtebehandling i Kommunestyret 20.09.2023: Zara Berg (H) fremmet følgende alternative forslag: Saken sendes tilbake. Det undersøkes om veien er dimensjonert til å tåle dagens bruk. Det vurderes om veien bør oppgraderes til å tåle større belastning, og som potensielt kan utløse bidrag fra brukerne av veien. Votering: Hs tilbakesendelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak 20.09.2023: Saken sendes tilbake. Det undersøkes om veien er dimensjonert til å tåle dagens bruk. Det vurderes om veien bør oppgraderes til å tåle større belastning, og som potensielt kan utløse bidrag fra brukerne av veien

Kommunalteknikk jobber med saken og har utført undersøkelser av veiens beskaffenhet. Forslag til løsning planlegges å legges frem til politisk behandling i løpet av våren 2024.

Kommunedirektøren vil komme tilbake med en egen sak med oppflging av dettte vedtaket.