Ord og uttrykk i byggesak

En byggherre er tilsvarende som en tiltakshaver, men noe mer uformell da begrepet kan brukes om noen som bygger etter avtale med grunneieren. Entreprenører referer ofte til tiltakshaveren som byggherre når de skal utføre et oppdrag.

En eier er den eller de personene som står oppført i grunnboka som eier av tomta.

En hjemmelshaver en det samme som en eier, men med et litt mer formelt språk.

En fester er en som leier en tomt av en eier, en såkalt festet tomt. Dette er sjeldent på tomter med helårsboliger, men mange hyttetomter er festet.

Den personen eller foretaket som skal koordinere hele byggesaksprosessen er ansvarlig søker og det er ansvarlig søker som har dialog med kommune.

En saksbehandler, eller byggesaksbehandler, er den personen som behandler byggesaken din og som er din kontaktperson i kommunen under byggesaken.

Den som eier, fester eller bruker en eiendom som har felles grense med din eiendom kalles en nabo. I byggsaksammenheng er det hjemmelshaver som kalles nabo og ikke leietakere på naboeiendommen. En leietaker vil ikke ha noen innflytelse på din byggesak.

En gjenboer er i praksis en nabo, men som ikke har felles eiendomsgrense med deg, men en smal eiendom i mellom. Vei, fellesareal for gangstier eller jernbanespor er typiske arealer som gjør at noen blir gjenboere i en byggesak. I en byggesak må naboer varsles. Det samme må gjenboere.

En forhåndskonferanse er en veiledningstime som kommunen plikter å gi tiltakshavere i alle byggesaker.

En igangsettingstillatelse er del to av en totrinnsøknad som avklarer hvem og hvordan tiltaket skal gjøres. Denne forkortes ofte som IG.

En igangsettingstillatelse er del to av en totrinnsøknad som avklarer hvem og hvordan tiltaket skal gjøres. Denne forkortes ofte som IG.

Dette er en søknad som dekker hva, hvem og hvordan et tiltak skal gjøres.

Ferdigattesten bekrefter at byggearbeidene er ferdige og at de er utført i tråd med tillatelse gitt av bygningsmyndighetene. Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest.

En eiendomsgrense er en grense mellom to eiendommer.

En byggegrense er en grense for hvor du kan, men ikke må, ligge helt inntil grensen. En regulert byggegrense er inntegnet på reguleringsplanen. Øvrige byggegrenser fastsettes av Plan- og bygningsloven eller veiloven (N100).

En byggelinje oppstår når bygg på nabotomter blir liggende med fasadelivet i samme linje. Med fasadeliv menes utside av yttervegg.

Utnyttelsesgrad er et forhold mellom det du har bygd og størrelsen på tomta. Grad av utnytting er innen kommunal planlegging og regulering et mål på hvor mye det kan tillates bygd på et område. Ulike reguleringsplaner kan utløse ulike regneregler.

En parsell er en tomt som er skilt ut fra en større tomt.

En veirett gir deg rett til å kjøre over noen andres tomt mot at du påtar deg vedlikeholdskostnader. En veirett gir ikke automatisk parkeringsrett. Dette må formuleres i servitutten.

Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen hvis det ikke står noe annet i reguleringsbestemmelsene.

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen hvis det ikke står noe annet i reguleringsbestemmelsene.

Hjemmel er et ord benyttes om lovlig atkomst eller rettsgrunnlag. I byggesakssammenheng brukes ordet om rettsgrunnlag. Et eksempel: “Naboen har ingen hjemmel for å kreve at boligen plasseres 2 m lenger vest på tomta“.

En servitutt er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. En typisk servitutt er en tinglyst veirett. En tinglyst servitutt er en heftelse for en eiendom og blir alltid registrert på den eiendommen som får en negativ heftelse.

En heftelse er en begrensning i eierens rett til en eiendom eller gjenstand med en tilsvarende rett for en annen (rettighetshaveren). Eksempler er panterett, forkjøpsrett, bruksrettigheter (servitutt) og grunnbyrde.

En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen tillatelse i en konkret sak til å bygge eller gjøre noe som ikke er i overensstemmelse med disse bestemmelsene. Dispensasjon kan være varig eller tidsbegrenset.

En erklæring er en personlig bekreftelse på et forholds riktighet. 

I byggesaker skal naboer varsles i rimelig tid før tiltaket skal settes i gang. Nabovarselet skal sendes ut til naboene to uker før søknad sendes inn.

Etter at naboene har fått nabovarslet kan de gi tilbakemeldinger og disse tilbakemeldingen kalles merknader. Merknader må behandles i byggsøknaden.

En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område som viser planlagt fremtidig utnyttelse. Til kartet er det ofte knyttet et sett av reguleringsbestemmelser.

Til en reguleringsplan skal det være utarbeidet reguleringsbestemmelser også kalt vedtekter. Disse bestemmelsene gir mer detaljerte føringer for hvordan de enkelte områdene i planen kan utnyttes.

Kommuneplanens arealdel er en veileder for hvordan arealer skal benyttes i kommunen, hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer.

Kommuneplaner er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Målet med kommuneplan er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere.

En støyrapport er en vurdering av støyforholdene på din tomt utført av fagfolk. I områder med mye støy kan det være behov for å få utarbeidet en støyrapport som forteller hva som skjer når planlagt bolig blir plassert på tomta og hvilke tiltak som må gjøres.

En brannrapport er en vurdering av brannsikkerheten i din bolig utført av fagfolk. I prosjekter med høyere brannklasse en klasse 1 må det foreligge en brannrapport fra et foretak.

Støysoner forteller hvor mange desibel det er i det aktuelle området. Det er 6 ulike støysoner (+ ingen støysone) hvor kun ingen/hvit støysone og grønn støysone er godkjente for uteareal.

Strandsonen er i Norge et generelt byggeforbud i et 100-meterssone langs kysten som har som formål å sikre allemannsretten og er begrunnet av «hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

I Bærum kommune er det bestemt egne byggegrenser i Kommuneplanens arealdel og i enkelte reguleringsplaner.

En frisiktsone er arealet mellom frisiktlinjen og kjørebanekant/asfaltkant. I frisiktsonen må ingen punkt på terreng, voll, mur eller fullt utvokst beplantning bli liggende høyere enn 0,5m over veinivå. Hvor frisiktlinjen går defineres av gjeldende reguleringsplan og veiloven.

Antikvarisk verdi er bygninger som er vernet i ulike grad. Eldre bygninger kan bli klassifiserte som antikvariske og får en klasse. De vernede byggene kan man ikke gjøre noe med uten at byantikvaren er involvert. Bygninger med verneklasse C kan man endre innvendig, men ikke utvendig. Hva som tillates i hver klasse kan variere fra kommune til kommune.

Du kan lese mer om vern av kulturminner her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

I et område med kulturminner kan et større areal bli avsatt som antikvarisk hensynssone.

Les mer om kulturminner og kulturmiljø her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

En faresone er områder der det er fare for skred, flom eller kvikkleire.

Dette er et kommunalt kart som viser områder som kan være utsatt for flom og hvor det er nedsenkninger i terrenget som kan samle vann ved kraftig nedbør.

Byggteknisk forskrift (TEK) er en norsk forskrift som inneholder krav til utforming og gjennomføring av tiltak etter plan- og bygningsloven for å ivareta hensynet til energi, miljø, helse og sikkerhet. For at et byggetiltak skal godkjennes, må kravene i forskriften være oppfylt (eller unntatt kravet gjennom dispensasjon). Formålet er både å gi næringslivet forutsigbare krav, og sikre at kunder kan forvente en viss standard. Forskriften inneholder dessuten en rekke regler som er felles i EU.

Plan- og bygningsloven er en norsk lov Lenke til et annet nettsted. for forvaltning og bruk av arealer i Norge, og den viktigste loven på dette feltet. Loven er såkalt sektorovergripende. Det betyr at den i utgangspunktet gjelder for alle typer virksomheter og byggeprosjekter.

Veiloven, eller N100, er lovene som gjelder for veg og gateutforming.

Dette er et kart som viser vann- og avløpsrør.

En tilgjengelig bolig er en bolig som har planløsninger hvor det er vektlagt fremkommelighet. Alle boliger som har hovedfunksjonene på inngangsplanet utløser et krav om tilgjengelighet.

Universell utforming (UU) må ikke forveksles med tilgjengelighet. UU handler om mer enn fremkommelighet og har strengere krav. Alle former for funksjonsnedsetting skal ivaretas. Alle arbeidsplasser og offentlige bygg skal utformes med universell utforming.