Trær og vegetasjon

Forholdet mellom naboer når det gjelder trær er regulert i grannelova/ naboloven Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) - Lovdata Lenke til et annet nettsted. Loven legger vekt på rimelighet og gjensidig hensyn mellom naboer.

Trær nær nabogrensen

Et tre må ikke stå slik at det gir urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen. Dersom et tre står nærmere nabogrensen enn en tredjedel av treets høyde, og dette fører til skade eller særlig ulempe, kan naboen kreve at treet fjernes eller beskjæres. Eksempel: Et tre som er 9 meter høyt, bør normalt stå minst 3 meter fra grensen.

Greiner og røtter over grensen

Naboen kan kreve greiner eller røtter som strekker seg inn på egen eiendom fjernet dersom dette skaper ulempe.
Eieren av treet skal få mulighet til å gjøre dette selv etter varsel.

Kommunens rolle

Tvister om trær mellom private eiendommer er privatrettslige forhold.
Partene må selv forsøke å finne en løsning, eventuelt med hjelp fra en nøytral tredjepart (som konfliktrådet eller advokat). Kommunen har ingen myndighet til å avgjøre slike nabokonflikter.
Dersom den ene parten er kommunen, gjelder de samme reglene. Kommunen opptrer da som grunneier på lik linje med andre.

Vurdering fra sak til sak

Hva som er en urimelig ulempe vurderes konkret i hvert tilfelle, med hensyn til:
• treets størrelse, alder og verdier
• bestemmelser i reguleringsplanen/arealplanen for området
• om ulempen kan løses med beskjæring i stedet for felling

Følgende prinsipper kan være nyttige

Ulemper med trær som normalt må tåles:
• Noe løv, barnåler, pollen eller frø fra naboens trær
• Skygge deler av dagen, særlig dersom treet har stått lenge
• At trær påvirker utsikt og innsyn
• Små røtter som ikke gjør skade

Ulemper med trær som kan være urimelige:
• Trær som gir vesentlig skygge store deler av dagen, særlig på uteplass eller vinduer
• Tette trerekker eller hekker som unødig hindrer utsikt eller lys
• Røtter som skader plen, belegning, rør eller grunnmur
• Greiner som henger tungt inn over tak eller terrasse, eller gjør vedlikehold vanskelig
• Trær som står nærmere nabogrensen enn lovens veiledende avstand og samtidig skaper ulempe

Når et tre faller over på naboeiendommen

Dersom et tre faller over på naboeiendommen, gjelder de samme vilkårene uavhengig av om eieren er en privatperson eller kommunen.

Hvem har ansvar for å fjerne treet?

Eieren av treet har i utgangspunktet ansvar for å fjerne treet, også dersom det har falt inn på naboens eiendom.
Hvis treet hindrer ferdsel, skaper fare eller sperrer vei, kan naboen fjerne det etter varsel og eventuelt kreve kostnadene dekket.

Hvem har ansvar for skadene?

Om eieren må betale for skade, avhenger av årsaken til at treet falt:
• Dersom det skyldes uvær, storm eller forhold eieren ikke kunne forutse, regnes det som en hendelig ulykke. Da har eieren ikke erstatningsansvar.
• Dersom treet var råttent, ustabilt eller dårlig vedlikeholdt, og eieren burde ha oppdaget dette, kan eieren bli erstatningsansvarlig.

Dette følger av skadeserstatningsloven § 2-1 Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) - Kapittel 2. Det offentliges og andre arbeidsgiveres ansvar m.v. - Lovdata Lenke til et annet nettsted. som krever at eieren har opptrådt uaktsomt for å bli erstatningspliktig.

Hvis naboen må rydde opp:

Dersom treet har falt og naboen må fjerne det for å sikre eiendom eller ferdsel, kan naboen normalt kreve kostnadene refundert fra eieren dersom eieren har ansvar for hendelsen.

Hule eiker er gamle, grove eiketrær med stor betydning for biologisk mangfold. De er levested for mange truede arter – særlig insekter, sopp og lav – og er en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse etter naturmangfoldloven (§ 52–53) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata Lenke til et annet nettsted.

Hva regnes som en hul eik?

Et eiketre regnes som hult dersom ett av kriteriene her er oppfylt:
• det har en diameter på minst 63 cm, eller en omkrets på minst 2 meter målt 1,3 meter over bakken

• det har en åpning større enn 5 cm og et indre hulrom større enn åpningen

(dette gjelder ikke for små trær under 30 cm i diameter).

Dette betyr at hule eiker i henhold til definisjonene ovenfor samt døde eiker er automatisk beskyttet, uavhengig av eierskap.

Aktsomhetsplikt for grunneiere

Som grunneier skal du ta rimelige hensyn for å unngå skade på hule eiker. Dette innebærer:
• ikke felling, kraftig beskjæring eller skade på treet
• ingen graving, bygging eller kjøring med tunge kjøretøy innenfor dryppsonen ganger 1, 5. Dvs 15 meter fra stammen for et tre med dryppsone på 10 meter.
• ingen tiltak for å redusere løvfall, nøtter eller bedre utsikt

Unntak kan vurderes dersom treet utgjør en sikkerhetsrisiko. Kontakt da en sertifisert trepleier (arborist) for vurdering.

Når må du kontakte Ås kommune?

Meld fra til kommunen dersom:
• du planlegger tiltak som kan påvirke en hul eik, for eksempel i bygge-, jord- eller skogbrukssaker
• du er usikker på om treet er beskyttet eller om tiltaket er tillatt

Kommunen vurderer tiltaket etter naturmangfoldloven. Aktsomhetsplikten innebærer at du som grunneier må få gjennomført faglige vurderinger av en sertifisert trepleier (arborist) før kommunen kan behandle søknaden. Kommunen vurderer hensynet til den utvalgte naturtypen og hvordan den hule eiken kan ivaretas. Hvilke hensyn som veier tyngst, inngår i kommunens vurdering.

Eik i verneområder

Forvaltes av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Alle tiltak krever godkjenning.

Eik med kulturhistorisk verdi

Forvaltes av Akershus fylkeskommune, og tiltak krever dispensasjon.

Tilskudd til skjøtsel

Alle kan søke Miljødirektoratet om tilskudd til tiltak som bedrer levekårene for hule eiker, som:
• fristilling (fjerning av vegetasjon rundt treet)
• kroneavlastning og sikringstiltak
• skjøtsel og vedlikehold

Søknadsfristen er 15. januar hvert år, og søknad sendes via Miljødirektoratets søknadssenter Lenke til et annet nettsted..

Mer informasjon om eik:

• Miljødirektoratet om hule eiker
• Hule-eiker.no – nasjonal informasjonsportal Lenke til et annet nettsted.

Noen grunneiere ønsker å felle trær på egen eiendom. Det finnes regler for når dette er tillatt. Kommuneplanens bestemmelser gjelder for hele kommunen. I tillegg kan det finnes egne bestemmelser i reguleringsplaner, for eksempel Områderegulering for frittliggende småhusbebyggelse (R-328) punkt 14. Bevaring av store trær. Områderegulering for frittliggende småhusbebyggelse - ÅS KOMMUNE

Grunneier har ansvar for å følge opp trær på egen eiendom, også dersom trærne kan utgjøre en fare. Ås kommune foretar ikke befaringer, vurderinger eller felling av trær på privat grunn. Det finnes en rekke virksomheter som tilbyr tjenester knyttet til både vurdering, beskjæring og felling av trær. Grunneiere må selv bestille og betale for disse tjenestene. Grunneier er også ansvarlig for å klippe hekker og busker på eiendommen slik at det er god sikt ved veikryss og avkjørsler. Mer informasjon finner du her:
Trafikksikkerhet – Ås kommune Lenke til et annet nettsted.

Hva gjelder for din eiendom?

Søk opp eiendommen i kommunens planregister:
arealplaner.no/aas3218/arealplaner/search Lenke til et annet nettsted.

Søk på adresse eller gårds- og bruksnummer, og sjekk:
• Hvilken reguleringsplan som gjelder
• Hva reguleringsbestemmelsene sier om trær
• Hvis reguleringsbestemmelsene ikke omtaler trær, gjelder kommuneplanens bestemmelser § 16.5 Bevaring av store trær

Når kan du felle trær uten søknad?

Innenfor områder der Småhusplanen (R-328) gjelder:
• Når treets omkrets er mindre enn 90 cm, målt 1,0 meter over bakken
• Når treet ikke er en hul eik eller annen fredet naturtype

Innenfor områder der kommuneplanens bestemmelser gjelder:
• Når treets omkrets er mindre enn 125 cm, målt 1,3 meter over bakken
• Når treet ikke er en hul eik eller annen fredet naturtype

Felling av trær er kun søknadspliktig i forbindelse med et nytt byggetiltak.

Selv om søknad ikke er nødvendig, anbefales det å vurdere treets betydning for miljø, trivsel og nabolag før du feller.

Når må du søke om dispensasjon?

Når vilkårene ovenfor ikke er oppfylt, må du søke kommunen om dispensasjon.
Send søknaden til:
post@as.kommune.no
Merk e-posten: «Søknad om dispensasjon for felling av trær på privat eiendom»

Gebyr: kr.5 900 (2026), jf. kommunens gebyrregulativ.

Søknaden må inneholde:
• Kort beskrivelse av situasjonen og begrunnelse for tiltaket
• Uttalelse fra arborist eller annen fagkyndig
• Mål på treets omkrets som beskrevet ovenfor
• Uttalelse fra nabo, der det er aktuelt
• Foto av treet

Kommunen mottar jevnlig henvendelser om felling av trær på kommunal grunn, særlig i friområder og ved kommunale boliger. Begrunnelsene er ofte at trær oppleves som en sikkerhetsrisiko, gir skygge, reduserer utsikt eller slipper blader og kvister.

Som hovedregel ønsker kommunen å bevare trær.

Felling kan likevel være aktuelt dersom:
• treet vurderes som et risikotre
• tiltaket er i tråd med gjeldende arealplan, reguleringsplan eller skjøtselsplan
• en samlet vurdering tilsier at felling er hensiktsmessig for bruk av området, eller nødvendig av hensyn til sosial sikkerhet (for eksempel for å hindre uønsket aktivitet)

Kontakt kommunen

Ønsker du felling av trær på kommunal eiendom, må du sende en skriftlig henvendelse til:
post@as.kommune.no
Merk e-posten: «Felling av trær på kommunal eiendom»

Henvendelsen bør inneholde:
• Kort beskrivelse av situasjonen og begrunnelse for tiltaket
• Om treet er et risikotre som kan skade mennesker, bygninger eller infrastruktur
• Eventuell risikovurdering fra arborist eller annen fagkyndig
• Foto av treet
• Uttalelse fra nabo (der det er aktuelt)
• Opplysning om treet står i et område der regulerings- eller skjøtselsplan åpner for felling
• Om du ønsker å felle treet selv, bekoste fellingen, eller mener dette er kommunens ansvar

Kommunens vurdering

Kommunen behandler henvendelser fortløpende og legger vekt på:
• treets tilstand og eventuell sikkerhetsrisiko
• hensyn til biologisk mangfold og kulturminner
• gjeldende reguleringsplaner/kommuneplanens bestemmelser
• balansen mellom ulempe for innmelder og verdien for fellesskapet
• fellingstidspunkt – det felles som hovedregel ikke trær i perioden 15. april–1. august, av hensyn til fugle- og dyreliv

Kommunen dekker kun kostnader dersom treet utgjør en risiko. I alle andre tilfeller må den eller de som ønsker felling, dekke kostnadene selv

Viktig å merke seg

Felling av trær på kommunal eiendom uten tillatelse blir rutinemessig anmeldt.

(Kilde: Jeroen Scheepmaker, arborist)

Er du bekymret for om trærne på eiendommen din tåler en runde med kraftig uvær? Her er fem tegn på at det kan være lurt å få hjelp fra en fagkyndig. Vær årvåken for forandringer. Be om profesjonell hjelp dersom du er usikker.

1. Sopp på stammen eller røttene: Oppdager du fruktlegemer av sopp på stammen eller røttene, kan det være et tegn på råte eller svekket struktur.
2. Døde greiner i toppen og krona: Ser du mye døende i toppen og i krona, kan det indikere at treet er i dårlig helse. Dette er mest tydelig om sommeren.
3. Skader på røttene etter graving: Har røttene blitt kappet eller skadet under gravearbeid, kan treets stabilitet være svekket.
4. Hull i stammen: Hull kan skyldes en mekanisk skade eller naturlig aldring. Selv om mange trær med hull ikke anses som farlige, bør du være oppmerksom og vurdere en faglig vurdering.
5. Treet har vært toppet: Om toppen av treet er skåret av, kan det oppstå råte i snittflaten. Treet kan reagere med kraftig skuddvekst, som kan gjøre krona tung og ustabil. I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere vekten med beskjæring.