Fremmede plantearter

Fremmede plantearter kan utgjøre en alvorlig trussel mot naturmangfoldet i Norge.

På denne siden finner du oversikt over hva fremmede arter er, hvordan de sprer seg, hva lovverket sier, og hvilke tiltak du kan gjøre for å hindre videre spredning.

Ås kommune har utarbeidet en handlingsplan for fremmede arter. Kontakt oss på post@as.kommune.no hvis du ønsker å få den tilsendt.

  • Arten kjempespringfrø vurdert til svært høy risiko (SE) på fremmedartslista. Trives på fuktige og næringsrike steder, spesielt langs vassdrag, bekker, elver og i grøfter. Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0

  • Arten kjempebjørnekjeks vurdert til svært høy risiko (SE) på fremmedartslista. Kjempebjørnekjeks kan bli opptil 3,5 meter høy og har en plantesaft som kan gi kraftig utslett på hud. Foto: Eli Fremstad, CC BY 4.0

  • Arten hagelupin vurdert til svært høy risiko (SE) på fremmedartslista. Lupin har nitrogenfikserende knoller som kan endre næringsbalansen i jordsmonnet. Foto: Paul Harald Pedersen, Statsforvalteren i Trøndelag, CC BY 4.0

Det finnes mange ulike begreper knyttet til fremmede arter, og det kan tidvis være forvirrende. For å forstå problematikken er det viktig å kjenne til de mest relevante begrepene.

En fremmed art er en art som har spredt seg til nye områder bevisst eller ubevisst ved hjelp av menneskelig aktivitet. Fremmedartslista Lenke til et annet nettsted. (2023) gir en oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i Norge, eller som kan tenkes å komme til Norge innen de neste 50 årene (sistnevnte kalles dørstokkarter Lenke til et annet nettsted.). Arter etablert i Norge før år 1800 regnes ikke som fremmede. I Fremmedartslista vurderes hver art etter hvilken risiko den utgjør for naturmangfoldet. Risikovurderingen baseres på artens økologiske effekt og evne til å spre seg. Artene plasseres i fem kategorier:

  • Ingen kjent risiko (NK)
  • Lav risiko (LO)
  • Potensiell høy risiko (PH)
  • Høy risiko (HI)
  • Svært høy risiko (SE)

Fremmedartslista er ikke det samme som tidligere svartelista, da svartelista kun omfattet arter med høy eller svært høy risiko.

En invaderende art er en art som er innført i et område, og blir dominerende i den grad at den utkonkurrerer de naturlig hjemmehørende artene og endrer artssamfunnet. Ikke alle fremmede arter anses som invaderende.

Forbudslista er ikke det samme som fremmedartslista. Forbudslista er det folkelige navnet på Vedlegg 1 til Forskrift om fremmede organismer Lenke til et annet nettsted. som angir hvilke arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge.

De vanligste måtene fremmede planter sprer seg på er:

  • Rømming/ forvilling fra hager eller planteskoler.
  • Gjennom flytting eller dumping av masser og hageavfall.
  • Som blindpassasjerer via mennesker, kjøretøy eller varer.

Ulike planter kan formere seg på flere forskjellige måter:

  • Frø som spres via vind, vann, dyr eller mennesker.
  • Rotskudd eller utløpere som vokser fra røtter eller stengler.
  • Små biter av en plante som utvikler seg til nye individer.

Det stilles krav til at alle som foretar utplanting/ dyrking utviser aktsomhet og så langt det er mulig sørger for at det ikke får uheldige følger for det biologiske mangfoldet.

Noen fremmede plantearter utgjør en større risiko for naturmangfoldet enn andre og er derfor forbudt å plante jf. forskrift om fremmede organismer (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716 Lenke til et annet nettsted. ). Populært kalt forbudslista.

Alfabetisk oversikt

AlaskakornellKjempebjørnekjeks
AlpegullregnKjempegullris
BalsampoppelKjempeslirekne
BerlinerpoppelKjempespringfrø
BlomstermispelParkslirekne
DielsmispelPrydstorklokke
FiltarveRynkerose
GravbergknappSandlupin
GrønnpilSibirbergknapp
GullregnSkjørpil
HagelupinSprikemispel
HybridslirekneSølvarve
HøstberberisTromsøpalme
JærlupinVasspest
KanadagullrisSmal vasspest

Det er ikke lovpålagt å fjerne disse artene fra hagen.

Dumping av hageavfall i naturen eller på kommunes friområder er forbudt jf. forurensningsloven §28 Lenke til et annet nettsted. og naturmangfoldloven §30 Lenke til et annet nettsted.. Dette gjelder uansett om hageavfallet inneholder fremmede arter eller ikke.

Råd om bekjempelse av fremmede arter finner du her: Plantevernleksikonet Lenke til et annet nettsted.

Sjekk også ut Miljødirektoratets informative veiledningsvideoer Lenke til et annet nettsted. for ulike bekjempelsesmetoder.

NB! Bekjempelse av parkslirekne er så krevende, vanskelig og kostbart at vi fraråder privatpersoner å begynne med det. I veldig mange tilfeller resulterer forsøk på bekjempelse i at planten sprer seg og blir større. Ved bekjempelse av parkslirekne, ring en anleggsgartner eller tilsvarende fagperson.

Hageavfall som inneholder fremmede arter, må ikke komposteres sammen med vanlig hageavfall da dette kan bidra til spredning av de uønskede artene. Fremmede arter skal leveres på en gjenvinningsstasjon.

På Bølstad er det gratis for privatpersoner å levere fremmede arter og ingen kvotebelastning. Bedrifter må betale.
Det er viktig at plantene pakkes godt inn i tette plastsekker for å unngå spredning på vei til gjenvinningsstasjonen.

Her finner du mer informasjon om levering av fremmede arter hos en av Follo Ren sine gjenvinningsstasjoner Lenke til et annet nettsted.

Er du usikker på om planten i hagen din er en fremmed art?

Med appen Artsorakel Lenke til et annet nettsted. kan du ta bilde av planten og få forslag til hva det er – helt gratis rett på mobilen.

Merk at appen ikke gjenkjenner alle typer hageplanter, men den er et svært nyttig hjelpemiddel.

  • Kommunen har veiledningsplikt om fremmede arter.
  • Kommunen har normalt ikke anledning til å bidra med identifikasjon av fremmede arter i private hager og på privat grunn.
  • Kommunen prioriterer bekjempelse av fremmede arter langs vassdrag og i verneområder, samt kjempebjørnekjeks som oppdages nær skoler eller barnehager.

  • Unngå utplanting av fremmede invaderende arter i egen hage
  • Ikke del planter ukritisk med andre
  • Fjern fremmede arter fra egen hage, særlig arter oppført på forbudslista, se punkt 3
  • Riktig håndtering av hageavfall, se punkt 5
  • Bli med på kartleggingen: Du som privatperson kan være med å øke kunnskapsgrunnlaget til kommunen om utbredelsen av fremmede arter. Sett deg inn i hvordan de mest skadelige fremmede artene ser ut. Da kan du registrere de du kjenner igjen i Artsobservasjoner Lenke til et annet nettsted. når du er ute på tur i nabolaget eller ute i naturen. Legg veldig gjerne ved et bilde av arten så det kan kontrolleres at observasjonen er riktig. Observasjonene blir registrert i Artskart, som er en svært viktig del av kommunens kunnskapsgrunnlag ved planlegging av skjøtsel. Trenger du en innføring i hvordan man registrerer funn i Artsobservasjoner? Sjekk ut Norsk Botanisk Forening sine videoer Lenke til et annet nettsted.. Du kan også registrere arter direkte via appen Artsorakelet.

Sist oppdatert

Fant du det du var på jakt etter?