Barnekoordinator og individuell plan

En barnekoordinator har som oppgave å sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjeneste rundt et barn med store hjelpebehov.

Barnekoordinatoren skal:

•  Koordinere tjenestetilbudet rundt barn og unge med behov for langvarige helse- og omsorgstjenester, og sikre framdrift i hjelpeprosessen.
• Være en kontaktperson for familier og ansatte.
• Ha kjennskap til tjenestene i kommunen og sikre at familier får nødvendig informasjon og veiledning.
• Sørge for et godt og helhetlig samarbeid mellom tjenestene rundt barnet.
• Sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne har rett på barnekoordinator. Barnekoordinator er ikke en tjeneste en søker på, men kommunen skal tildele det. Dersom en familie ikke får tildelt barnekoordinator, skal kommunen likevel sørge for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det som er sentralt for vurdering av rett til barnekoordinator skal være hvilket hjelpebehov barnet har, og om barnet har/vil ha behov for flere helse- og omsorgstjenester. Det er koordinerende enhet som har det overordnede ansvaret for oppnevning av barnekoordinator.

• For å ha rett til barnekoordinator må barnet eller ungdommen ha alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.
• Det er ikke et tilsvarende vilkår om psykisk og/eller fysisk tilstand for å ha rett til vanlig koordinator.
• Videre er det et vilkår for å ha rett til barnekoordinator at barnet eller ungdommen har behov for både helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
• For å ha rett til vanlig koordinator er det nok at barnet eller ungdommen har behov for helse- og omsorgstjenester.
• Retten til barnekoordinator gjelder der barnet eller ungdommen er under 18 år. Det er ingen øvre aldersgrense for vanlig koordinator.
• En annen forskjell er at barnekoordinator kan oppnevnes før fødsel.
• Vilkårene for å ha rett til barnekoordinator er samlet sett noe strengere enn for vanlig koordinator. Til gjengjeld innebærer barnekoordinator en utvidet koordinatorordning når den innvilges, fordi familien er rettighetssubjektet, ikke bare pasienten eller brukeren. Familieperspektivet er imidlertid viktig også for vanlig koordinator.

En ansvarsgruppe er en samarbeidsgruppe rundt barnet, hvor tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er nødvendig for å sikre et helhetlig og godt totaltilbud. Gruppen skal bestå av representanter fra tiltak og tjenester som er aktuelle for barnet, og skal sikre brukermedvirkning. Det skal være en koordinator eller barnekoordinator som leder ansvarsgruppen. En forutsetning for etablering av en ansvarsgruppe er at personen som skal motta tjenesten, personens pårørende eller verge gir samtykke til etablering, og til at nødvendig informasjon og personopplysninger kan utveksles i gruppen.

Barn som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett på en individuell plan. Denne planen skal vise hva slags mål du har, og hvilke tiltak som skal til for at målene dine blir nådd.

Planen bidrar til at alle som jobber rundt deg forholder seg til en felles framdriftsplan og skal gi:

• større forutsigbarhet,
• styrke relasjonen mellom deg og tjenesteytere
• forenkler kontakt med systemet.

Planen skal fremme dine ressurser og egenmestring, og understøtte selvstendighet og deltakelse tilpasset dine forutsetninger. I Ås kommune bruker vi DIPS samspill for utarbeidelse av planen elektronisk. Du kan søke om individuell plan via søknad om helse- og omsorgstjenester.

l Ås kommune bruker vi DIPS samspill. Det er et digitalt verktøy for individuelle planer og kommunikasjon. DIPS samspill er en sikker samhandlingsplattform med god funksjonalitet rundt samtykkebehandling som brukes gjennom kommunens sikre sone eller via internett.

Alle får en egen innlogging med en bekreftelseskode på SMS.

Systemet har to deler:

1. Individuell plan
2. Enkelt samspill

Alle deltakere legges inn med navn, fødselsnummer eller HPR nummer, telefonnummer og e-postadresse.

Det er koordinerende enhet som oppretter enkelt samspill og individuell plan, legger inn koordinator samt sørger for nødvendig opplæring i bruk.

Individuell plan

Barn som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett på en individuell plan. Denne planen skal vise hva slags mål du har, og hvilke tiltak som skal til for at målene dine blir nådd.

Planen bidrar til at alle som jobber rundt deg forholder seg til en felles framdriftsplan og skal gi:

• større forutsigbarhet,
• styrke relasjonen mellom deg og tjenesteytere
• forenkler kontakt med systemet.

Planen skal fremme dine ressurser og egenmestring, og understøtte selvstendighet og deltakelse tilpasset dine forutsetninger.

Enkelt samspill

Enkelt samspill er en sikker kommunikasjonsplattform for deltakerne i ansvarsgruppen kan kommunisere med hverandre. Det kan skrives møteinnkallinger og referater.

Dette brukes hvis det er behov for enkel kommunikasjon, og det ikke er behov for individuell plan.

Ås kommune satser på BTI modellen, som skal bidra til at tjenestemottakere får helhetlig og god hjelp så tidlig som mulig. BTI modellen fokuserer på at man ikke «slipper» tjenestemottaker før en annen tjenesteyter har koblet seg på arbeidet.

Les mer om Ås kommunes arbeid med BTI

Det er koordinerende enhet som har det overordnede ansvaret for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer.

Tjenesteytere som jobber rundt deg kan gå sammen om å opprette en ansvarsgruppe. Du kan komme med ønsker om hvem du vil ha som koordinator.

Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal få tilbud fra kommunen om en koordinator, jf. helse-omsorgstjenesteloven § 7-2.

Retten til barnekoordinator er lovpålagt i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2a. Plikten til å samarbeide mellom tjenestene er i tillegg lovpålagt i mange lover.

Se:

• Tannhelsetjenesteloven § 1-4a
• Barnevernloven § 3-2 og 3-2a
• Familievernkontorloven § 1a
• Opplæringsloven § 4A-14 og § 15-8
• Privatskoleloven § 3-6a
• Spesialisthelsetjenesteloven §2-1e og § 2-5a
• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5c
• Barnehageloven § 2b
• Nav-loven § 15a
• Krisesenterloven § 4
• Sosialtjenesteloven § 13
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 og 7-2a
• Integreringsloven § 50