Ny Demensplan 2025

Det var demenskoordinator i Ås kommune, Mona Bekkhus-Wetterberg, som ble spurt om hun kunne tenke seg å bidra i en kort video med innføring i Demensplan 2025.

– Jeg tror på å spre kunnskap om demens i samfunnet, så da måtte jeg jo si ja til dette, sier kommunens demenskoordinator Mona Bekkhus-Wetterberg (se videoen lenger ned i saken).

Hun sitter på kontoret på Moertunet og planlegger kveldens samtalegruppe for par. 

– Vi er så vidt jeg vet den eneste kommunen som har dette tilbudet, hvor både den som har fått diagnosen og partneren kan komme og få informasjon sammen. Det er et tilbud de er veldig glade for. Generelt ser vi at det er et stort sug etter kunnskap, både hos den som har fått diagnosen og de pårørende. Pårørendeskolen som vi har i samarbeid med kommunene Nesodden, Nordre Follo, Vestby, Enebakk og Frogn er fulle, forteller Mona. 

Mer kunnskap i samfunnet

En demenskoordinator er et bindeledd mellom den som har demens, pårørende og hjelpeapparatet. For Mona er det å spre kunnskap og informasjon om diagnosen og livet med demens viktig. 

– Det er fortsatt en del fordommer om demens i samfunnet, som kan gjøre det vanskeligere å ha denne diagnosen enn nødvendig. Det er ikke en sykdom som nødvendigvis synes veldig godt i det daglige. 

Ås kommune er med i prosjektet Demensvennlig samfunn, et tilbud Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr til norske kommuner. Her satses det på å gi de som jobber i serviceyrkene verktøy som gjør det enklere for de med demensdiagnose å leve mest mulig normalt og trygt i sitt nærmiljø. 

– Det kan for eksempel være kunnskap om hva man kan gjøre hvis det kommer noen til kassen din som strever med å huske PIN-koden ved betaling, eller hva du gjør som taxisjåfør hvis kunden din kommer ut i bare tøfler midt på vinteren. 

Flere yngre får diagnose

Mange forbinder demens med en sykdom som rammer eldre. Nå får også yngre personer diagnosen, mye fordi fastlegene fanger opp symptomene tidligere og sjekker om det kan være starten på demens. 

– Det har alltid vært yngre med demens, selv om økt alder er den viktigste faktoren for å få sykdommen. Men der vi før først og fremst satte de tidlige, litt vage, symptomene i sammenheng med utfordringer med den psykiske helsen, er vi nå flinkere til å undersøke om det kan være tidlige tegn på demens. 

Samtidig med at flere yngre får en demensdiagnose, har også diskusjonen om hvordan samfunnet best gir tjenester til denne gruppen dukket opp. 

– Jeg tenker det er viktig at vi tør å snakke om det. Dette er en annen gruppe en de eldre med demens. Mange av dem har behov vi kanskje ikke dekker så godt via den tradisjonelle demensomsorgen. Noen har små barn, noen skal fortsatt være i jobb. De ønsker å følge med i samfunnet, gå på konsert, låne bøker på biblioteket. Hva slags tilbud blir det riktig å gi til de yngre i alderen 30-40-50 år med demens og deres pårørende? spør Mona.

– En ting er tilbudet når de bor hjemme, noe de aller fleste ønsker å gjøre så lenge som mulig. Men hva med når de trenger for eksempel et sykehjemsopphold. Skal vi spille Dire Straits, Metallica og Queen, eller James Last, Elvis og Jim Reeves på sangstund? 

Ikke bare fine ord

Demensplanen for 2025 inneholder tre hovedmål, og fire hovedinnsatsområder. 

Hovedmålene er: 

1. Personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester.
2. Personer med demens og deres pårørende sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. 
3. Økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens. 

Hovedinnsatsområdene er: 

1. Medbestemmelse og deltakelse
2. Forebygging og folkehelse 
3. Gode og sammenhengende tjenester
4. Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling 

Det er disse målene og innsatsområdene Mona forteller om i den nye informasjonsvideoen fra Helsedirektoratet. 

– Det følger ikke midler direkte til kommunene med denne planen. Men det står for eksempel at kommunene kan søke om tilskudd til å arrangere pårørendeskoler og samtalegrupper. Dette gir oss som arrangører en forutsigbarhet når det gjelder å kunne fortsette med disse tilbudene. Slik er planen viktig også for oss her i Ås, avslutter Mona. 

Se informasjonsvideoen om Demensplan 2025