Hei. Jeg tenkte vi både skulle prate litt om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som er rammet av krigen og hvordan dette påvirker vår egen sikkerhet her hjemme. For nå er det mange som er bekymret for at det kan bli usikre tider her hjemme også. Er det noen grunn til å være urolig?
– Nei, her hjemme har vi lite å frykte slik situasjonen er nå. Jeg har stor forståelse for at mange blir urolige av det som skjer så nært Norge, men det er ingenting som tilsier at det er en forhøyet krigsrisiko her i Norge og Ås. Vi forbereder oss ikke på en krigssituasjon i Norge.
Allikevel ser vi at mange er opptatt av å finne ut hvor nærmeste tilfluktsrom er. Og her i Ås har vi ikke så mange?
– Nei, det har vi ikke. Kommunen har ett offisielt tilfluktsrom, det er under Kulturhuset og har plass til 240 personer. Vi forventer ikke å få brukt for dette rommet som tilfluktsrom. I tillegg finnes det en del rom rundt om i kommunen som kan fungere som tilfluktsrom, men dette er ikke offisielle tilfluktsrom som er tilgjengelig for alle.
Men hør her, vi ser jo på bildene fra Ukraina at folk strømmer til tilfluktsrommene nå under krigen. Hvorfor har vi ikke flere her i Ås?
– I Norge har vi rett og slett gått litt bort fra dette med tilfluktsrom som en del av beredskapstankegangen. Vi har sluttet å bygge nye – og regner ikke med at vi kommer til å trenge de vi har. Det er ingenting som tyder på at vi havner i en situasjon der det blir behov for tilfluktsrom i Norge.
Okei, det er kanskje ikke så stor risiko for en invasjon i Norge – men hva med atomkrig eller en atomulykke?
– Atomutslipp er en av de tingene vi er godt forberedt på i Norge. Her i Ås er det en viktig del av risiko- og sårbarhetsanalysen vår og dette har egne tiltakskort i beredskapsplanen vår. Kommunen har mottatt Jod-tabletter til alle under 18 år. Disse er distribuert ut til alle barnehager, skoler helsestasjoner og videregående skole og vil bli delt ut der ved behov. Jod-tablettene fyller kroppens lager med rent jod, slik at skjoldbruskkjertelen ikke tar opp forurenset jod. De over 40 år trenger ikke jod-tabletter, men de mellom 18 og 40 kan gjerne kjøpe selv og ha lagret hjemme.
Men vil vi ikke trenge tilfluktsrom ved en atomkatastrofe?
– Nei, i en slik situasjon vil anbefalingen være å holde seg innendørs, men det vil ikke bli behov for tilfluktsrom.
Er det virkelig ingenting vi bør gjøre for å forberede oss på usikre tider?
– Jo, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en oversikt over ting alle bør ha hjemme i tilfelle noe skulle skje. Det viktigste du kan gjøre for din egen beredskap er å skaffe tingene som står på listen, da er du godt forberedt på de fleste krisesituasjoner. Du finner listen på sikkerhverdag.no.
Det er ikke bare vi voksne som blir litt usikre av alt dette. Vi ser at barna får med seg nyhetene og prater om dette på skolen. Hvordan bør man snakke med barna om dette?
– Her er jeg ikke ekspert selv, men ser det er mange gode artikler om dette på nettet. Jeg anbefaler å lese disse:
- https://www.psykososialberedskap.no/topic/krig-og-terrorisme/
- https://krisepsykologi.no/krig-i-ukraina-hva-sier-vi-til-barna/
- https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/foreldretips/slik-snakker-du-med-barn-om-krig/
- https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/slik-skal-vi-snakke-med-barna-om-krig-og-frykt-1.15867543
Takk for tips. Men la oss snakke litt om menneskene som er på flukt på grunn av krigen. Kommer det mange av dem til Ås?
– Foreløpig vet vi ikke dette helt sikkert, men vi regner med å se en enorm flyktningestrøm til hele Europa, og Ås skal ta ansvar for sin andel av disse. De første har allerede kommet hit.
Hvor skal de bo?
– Hvis de har et sted å bo, eksempelvis hos venner eller familie, kan de bli værende der inntil vi legger ut annen informasjon. De trenger ikke dra til Nasjonalt Ankomstsenter for registering. Dette gjelder uavhengig av om du har et biometrisk pass eller andre ID-dokumenter.
Hvis de ikke har et sted å bo, kan de kontakte politiet som vil sørge for transport til Nasjonalt Ankomstsenter for registering.
Kommunen kartlegger i disse dager hvor god kapasitet vi har og hvordan vi skal håndtere dette i praksis. Vi ser her at vi kommer til å være avhengig av at noen av innbyggerne her vil leie ut boligen sin.
Hvordan skal vi ta vare på dem som kommer hit?
– Kommunen har allerede har gode rutiner for mottak av flyktninger, og bygger nå ut kapasiteten for å kunne ta imot flere. I tillegg er vi heldige som har masse solidariske innbyggere som nå ønsker å hjelpe til med praktiske ting som mat og klær og som vil ønske dem velkommen til det sosiale som skjer i kommunens lag og foreninger og kulturliv. Her tror jeg flyktningene vil oppleve å komme til et raust og inkluderende samfunn.
Hvor kan jeg holde meg orientert om utviklingen?
– Kommunen vil bruke nettsidene våre aktivt for å legge ut viktig informasjon, så mitt råd er å følge med der.