icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
Du er her:   Hjem   ›   Plan, bygg og eiendom   ›   Vann og avløp
Vannverk illustrasjopnsbilde

Oppegård vannverk – leverandør av livets drivkraft

«Hvor kommer drikkevannet fra?»

Tips en venn Skriv ut

Det var et spørsmål som avdelingsingeniør Lars fikk fra en av sine unge sommerhjelper, og for å kunne gi det mest pedagogiske og korrekte svaret følte han at det måtte bli
arrangert en utferd til et vannverk. To uker senere, 25.juli 2014, skulle vi få omvisning på Oppegård vannverk, stedet som forsyner Ås med livets drivkraft.

Siden Lars hadde vært ivrig og flink med å planlegge denne turen, fikk han avtalt at vi skulle få en erfaren og kunnskapsrik guide til å vise oss rundt. Guiden vår var Dirk. Han hadde tidligere jobbet på Oset vannverk i Oslo og hadde flere års erfaring som driftsoperatør, og visste hvordan drikkekulturen fungerte i storbyen. 

Gjersjøen, som er hjertet av hele vannbehandlingsprosessen, er hvor drikkevannet kommer fra. Beliggenheten til sjøen gir helt spesielle utfordringer med tanke på forurensning. I nedbørsfeltet til Gjersjøen finnes det store befolkningskonsentrasjoner, mye jordbruk og motorvei. Men vannverket bruker kun ca.12 % årlig av vannet i Gjersjøen til å produsere rent drikkevann, og har et inntaksrør som ligger på 35 meters dyp ca. 100 meter fra kanten. Så hvis det skulle forekomme en liten ulykke som forårsaket noe forurensning ville sjansen for at drikkevannet skulle bli kontaminert være liten. I motsetning tømmer Oset vannverk Maridalsvannet 3-4 ganger i løpet av ett år. Så hvis forholdene hadde vært de samme ved Maridalsvannet hadde det vært høyere risiko for forurensning av drikkevannet, og derfor er det større sikkerhetssone ved Maridalsvannet enn ved Gjersjøen.

Råvannet som pumpes opp til vannverket gjennomgår en renseprosess. Først blir det tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne forurensning i vannet, så går det videre i to forskjellige løp, et til flotasjon og et til sedimentering. Deretter går vannet gjennom fire parallelle sandfiltre, og blir etterfulgt av rensing med UV-lamper.  Til slutt tilsettes det lut og klor for å oppnå en pH-verdi på ca.8, før det går i bassenget og så videre ut til forbruker.

Slik ser renseprosessen ut:

Vannverket er eid og drevet av Oppegård kommune, og produserer drikkevann for 40 000 personer, og Ås kommune kjøper vannet av dem. Vannverket har en produksjons kapasitet på 28 000 m3 per dag, noe som tilsvarer 28 000 000 liter drikkevann, men ligger på mellom 15-16 000 m3 per dag. Selve vannverket ligger ca. 150 meter høyere enn Gjersjøen og det må tre pumper til for å pumpe vannet gjennom to parallelle støpejernledninger og opp til vannverket.  Disse ledningene går gjennom en gruve som har helningsvinkel på 45 grader og 60 høydemeter. For å komme seg til pumpestasjonen må man bruke en trallebane som går på skinner mellom de to ledningene. Denne brukes både til transport av utstyr og personell.

Når Gjersjøen er isfri er det mulig å bruke båt for å komme seg til pumpestasjonen. Og hvis man ikke rekker avgangen til trallebanen og ikke kjenner smerte kan man gå opp trappene til toppen. Lars gjorde det, og han slo til med ny rekord. Dirk sin tidligere rekord var på 6 min og 18 sek, Lars rundet 5 min da han nådde toppen, smilende og uten et snev av utmattelse. En stund senere dukket den ene sommerhjelpen opp, som heller ikke rakk trallebanen.  Han kjente smerte og var ikke like positiv da han nådde toppen.