icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
Du er her:   Hjem   ›   Toppmeny   ›   Politikk   ›   Kommunereformen   ›   Om kommunereformen

Informasjon om kommunereformen

Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har fått ansvar for å satte i gang de regionale og lokale prosessene. I Ås kommune er det formannskapet som er kommunereformutvalg.

Tips en venn Skriv ut

Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel.

20. mars la statsminister Erna Solberg, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson frem stortingsmeldingen ”Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner”

Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. I kommuneproposisjonen 2015 presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen. Prosessen går frem til Stortinget gjør sitt vedtak om ny kommunestruktur innen 1. januar 2017.

Kommunesammenslåingsprosess illustrasjon framdrift fram til 2017.jpg

Kommunal- og regionaldepartementet har opprettet en egen temaside om kommunereformen, og også utviklet et verktøy til støtte i utredningene.

Temaside om kommunereformen: www.kommunereform.no

Utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner: www.nykommune.no


Mål for reformen

Regjeringens mål for reformen:

  1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
    Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
     
  2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
    Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
     
  3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
    Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
     
  4. Styrke lokaldemokratiet
    Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget sin egen hjemmeside hvor du kan prøve deg fram og lage dine egne kommunesammenslåinger: nykommune.no